Rødlista for edderkoppdyr er basert på en vurdering av 641 arter, og av disse er 76 rødlistet. I Norge finner vi fire grupper av edderkoppdyr: vevkjerringer (orden Opiliones), mosskorpioner (orden Pseudoscorpiones), midd (gruppe Acari som består av flere ordner) og edderkopper (orden Araneae). Alle disse gruppene, med unntak av midd, har blitt vurdert for denne Rødlista. 


Edderkoppene fordeler seg per i dag på totalt 32 familier og 630 arter i Norge. Edderkopper er rovdyr og finnes i nær sagt alle typer habitater. De er kjent fra fjæresonen og opp til ca. 7500 meters høyde i Himalaya, og har inntatt alle kontinenter med unntak av Antarktis. I Norge finner man edderkopper i så og si alle terrestriske habitater, og enkelte arter finnes i svært stort antall. Norge har en interessant edderkoppfauna på elvebredder med blant annet to arter som ikke er kjent fra andre nordiske land. Andre habitater med en artsrik og interessant edderkoppfauna er sand- og grusstrender langs Sørlandskysten og strandengene knyttet til disse. En stor andel av Norges sjeldne edderkopper er varmekjære og avhengige av områder med stor varmeinnstråling, gjerne sydvendte skråninger. Det er derfor naturlig at mange av våre arter er begrenset til et belte som strekker seg fra Oslofjorden og vestover langs Sørlandskysten. Det finnes imidlertid også innslag av enkelte sjeldne arter med en distinkt nordlig utbredelse. Den nordnorske faunaen er imidlertid dårligere kjent og vi kan vente mange nye oppdagelser i dette området.

Fra Norge kjenner vi 18 arter av vevkjerringer, fordelt på fire familier. De fleste artene er lever i skog, men noen er vanligst i mer eller mindre menneskepåvirkete miljøer. I Europa finnes flere fremmede arter som regnes som invasjonsarter, som i større eller mindre grad fortrenger den stedegne vevkjerringfaunaen. Siste tilføyelse til den norske artslisten, gulrotlangbein Opilio canestrinii, er en slik art. Det er særlig murlangbein O. parietinus, gulrotlangbein kan konkurrere med.  I Danmark er murlangbein nesten helt forsvunnet, mens gulrotlangbein har blitt den vanligste vevkjerringarten i løpet av få år. I Norge har murlangbein antakelig alltid vært svært sjelden, og ettersom gulrotlangbein allerede er funnet flere steder, ser det ikke lyst ut for arten. Begge disse artene er knyttet til menneskeskapte/-påvirkete miljøer.

Mosskorpioner utgjør en liten orden i Norge, med 18 arter fordelt på seks familier. Levesettet hos de ulike artene kan grovt deles inn i tre ulike kategorier. Noen lever på marken i strøfall og mose, andre er vedlevende og lever under bark eller i hule trær, gjerne i forbindelse med fuglereir eller insektbo. Den siste gruppen lever i mer eller mindre menneskeskapte habitater innendørs, i uthus eller i kompost. Mest kjent blant disse er trolig bokskorpionen Chelifer cancroides.

Kunnskapsgrunnlaget

Edderkopper har vært studert i Norge siden presten Hans Strøm publiserte beskrivelser av fire edderkopparter (Strøm 1765). Det var ingen norske eksperter på edderkopper før Robert Collett publiserte den første nasjonale oversikten i 1876–77. Etter den tid har det vært en forholdsvis jevn strøm av publikasjoner, men antall norske eksperter har alltid vært lavt. Imidlertid har det skjedd mye med kunnskapsgrunnlaget i Norge siden Rødlista for arter 2010 ble publisert, hovedsakelig med fremveksten av Norsk Araknologisk Nettverk (http://www.edderkopper.net/) og nettforumet ”Edderkoppkrokens Forum” (http://www.edderkopper.net/Forumfront.html).

Mellom 10 og 20 svært aktive, selvlærte araknologer (edderkoppeksperter) har samlet inn og bestemt en stor mengde nytt materiale fra hele landet. Alle vanskelige og oppsiktsvekkende funn har blitt kvalitetssikret i edderkoppforumet, og kontrollbestemt av eksperter om nødvendig. Disse nye funnene regnes derfor som pålitelige. Antallet nye arter er svært stort. Fra 564 registrerte arter i 2010, har tallet på kjente arter i Norge økt til 630 i 2015. Det dreier seg altså om ca. 70 nye arter. Som følge av større aktivitet innen fagområdet har også kunnskapen om allerede kjente arter i Norge blitt langt bedre. Dette gjelder for eksempel en økt forståelse for arters utbredelse og habitatkrav. Kunnskapen er basert på både utenlandske og norske forskningsdata.

Kunnskapsgrunnlaget for vevkjerringer i Norge er noenlunde bra. Helt siden Strøm publiserte den første artikkelen (Strøm 1765), har det kommet publikasjoner som omhandler en eller flere arter (Ellingsen 1894, Strand 1900, 1906, Stol 1999 og Olsen 1999, 2000). Gjennom kartlegging av invertebrater i relevante, spesifikke habitater har det også kommet til en god del nye funndata om vevkjerringer de siste 20–30 årene, og dette danner et relativt godt grunnlag for rødlistevurderingene.

Kunnskapsgrunnlaget for mosskorpioner i Norge må betegnes som middels og publikasjoner om Norges fauna begrenser seg i hovedsak til to artikler fra rundt år 1900 (Ellingsen 1897, 1903) og noen mindre notiser og rapporter i nyere tid (f.eks. Klausen 1998, Olsen 2008), samt en bestemmelsestabell over norske arter utgitt av Norsk Entomologisk Forening i (Stol 2005). Gjennom kartlegging av invertebrater i relevante, spesifikke habitater har det også kommet til en god del nye funndata om mosskorpioner de siste 20 årene som danner et relativt godt grunnlag for rødlistevurderingene. 

Avgrensninger og definisjoner

Av edderkopper er 607 arter rødlistevurdert. Dette betyr at alle edderkoppartene som ble vurdert for Rødlista 2010 er vurdert for denne Rødlista. I tillegg er arter oppdaget i landet etter 2010 vurdert. Vevkjerringer og mosskorpioner blir i 2015 rødlistevurdert for andre gang (første gang i 2010). Vurderingen omfatter 18 arter av mosskorpioner og 16 arter av vevkjerringer.

Edderkoppdyr har vanligvis kort generasjonstid, og vurderingene er basert på et tidsintervall på 10 år etter IUCN sine retningslinjer. Vurderingene omfatter fastlandsdelen av Norge.

Mange av våre sjeldne arter er bare kjent fra ett eller to funn, og vurderingen av mørketall for utbredelse og forekomstareal har i flere tilfeller vært avgjørende for om en art har blitt rødlistet eller ikke. Når det gjelder fastsettelse av mørketall for forekomstareal/utbredelse, har artens kjente utbredelse i Sverige og Finland vært nyttig bakgrunnskunnskap. Denne informasjonen er kombinert med kunnskap om de aktuelle habitatenes utbredelse og tilstand i Norge. Sist, men ikke minst, vil klimatiske vurderinger være viktige når det gjelder edderkoppers potensielle utbredelse. For de fleste artene er vintertemperaturen den begrensede faktoren, og flere er som nevnt svært varmekjære i den aktive perioden av livssyklusen.

Mange edderkopper er rødlistet fordi populasjonen er fragmentert. Fragmentering innebærer at arten lever i isolerte delpopulasjoner. Hvis vi vet at artens habitat er fragmentert, og at arten har en begrenset sprednings- og etableringsevne, er arten vurdert som kraftig fragmentert. I mange tilfeller mangler vi derimot kunnskap om sprednings- og etableringsevnen til en art, og da har den nasjonale tilpasningen trolig kraftig fragmentert blitt brukt, forutsatt at artens habitat er fragmentert.

Kategorien ikke egnet NA har blitt brukt for arter som er innført til landet, samt for arter som har usikre funn. Totalt er 19 edderkoppdyr plassert i kategorien NA. En edderkoppart med uoppklart systematikk i slekten Zelotes, har fått kategorien ikke vurdert NE.

Antall rødlistearter 

Av totalt 641 vurderte edderkoppdyr er 76 arter på rødlisten; 68 edderkopper, 6 mosskorpioner og 2 vevkjerringer. Av edderkoppene er 34 arter vurdert som truet (inkluderer kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU). Fire arter av mosskorpioner og 1 vevkjerringart er vurdert som truet.

Artene på Rødlista inkluderer også 15 edderkopparter og en vevkjerringart i kategorien datamangel DD. For disse artene er det stor usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering på grunn av kunnskapsmangel, alt fra kritisk truet CR til livskraftig LC er mulig.

Årsak til rødlisting

Med få unntak har de vurderte edderkoppdyrene B-kriteriet geografisk utbredelse som gjeldende kriterium. Rødlisting etter B-kriteriet innebærer at artens utbredelsesareal eller forekomstarealer er henholdsvis ≤40 000 km2 eller ≤4000 km2, og at minst ett underkriterium er oppfylt. For edderkoppene er det i stor grad underkriteriene kraftig fragmentering og pågående reduksjon i areal eller kvalitet på artens habitat som har vært aktuelle.

To mosskorpionarter, Microbisium suecicum og Roncus lubricus, er rødlistet med D2 begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter som gjeldende kriterium, og med plausible trusler mot lokalitetene. De to vevkjerringartene på Rødlista er begge svært sjeldne i Norge; den ene Trogulus tricarinatus er bare funnet én gang, den andre Opilio parietinus sju ganger. Arten med bare ett funn er satt direkte til DD på grunn av kunnskapsmangel, mens den andre er vurdert på basis av B-kriteriet, med tilbakegang som følge av påvirkning fra fremmede arter som den viktigste parameteren.

Menneskelig aktivitet utgjør de klart viktigste påvirkningsfaktorene. Som for andre invertebratgrupper er det habitatendringer og habitatødeleggelser som er den største påvirkningsfaktoren. For én edderkoppart, Kikimora palustris vurdert til sterkt truet EN, er klimaforandringer den største trusselen. Arten lever på palsmyr som er truet av global oppvarming.

Mange av edderkoppdyrene på Rødlista er varmekjære arter, og en av dem Syedra gracilis er ikke kjent fra andre nordiske land. Artene er begrenset til ulike habitater rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten, som f.eks. ulike strandtyper og tilhørende sanddynekomplekser og kystlyngheier. Flere rødlistearter er knyttet til slike åpne habitater med høy varmeinnstråling, som ofte er naturlig fragmenterte og i tilbakegang i Norge (Lindgaard og Henriksen 2011). Også myrer og andre våtmarker, hvor enkelte rødlistearter lever, har vært i tilbakegang. Dette gjelder særlig myrer i lavlandet (Lindgaard og Henriksen 2011). En interessant habitattype er elvebredder, spesielt i Trøndelagsfylkene. Her finner vi også tre edderkopparter vurdert til sterkt truet EN.

Flere av edderkoppartene på Rødlista er knyttet til skogsmark, og noen få spesifikt til gammelskog (Dipoena torva og Canalidion montanum). Alle disse artene er negativt påvirket av menneskelig aktivitet, slik som skogbruk. Andre habitat i tilbakegang somgamle, hule trær og elementer knyttet til det gamle jordbrukslandskapet, f.eks. staller og uteløer, er trolig årsaken til at en høy andel av mosskorpionene er rødlistet. Fremmede arters påvirkning på den stedegne faunaen er vanskelig å estimere, men det er grunn til å tro at de vil utgjøre en trussel for noen arter. For vevkjerringer er en art, murlangbein O. parietinus, vurdert til sårbar VU bl.a. på grunn av påvirkning fra en fremmed art, gulrotlangbein Opilio canestrinii. 

Totalt er 16 arter av edderkoppdyr vurdert til kategori datamangel DD. Noen av disse artene har kun eldre, men sikre, funn. Andre kan være funnet i nyere tid, men blir på grunn av kunnskapsmangel om artenes habitatkrav og/eller usikkerhet om utbredelse og forekomst vanskelig å rødlistevurdere. For disse artene inkluderer korrekt kategoriplassering hele spekteret av mulige kategorier, fra kritisk truet CR til livskraftig LC.

Endringer fra 2010 til 2015

For edderkopper er endringene fra Rødlista 2010 til Rødlista 2015 i all hovedsak et resultat av økt kunnskap om landets edderkopparter. Dette er som allerede nevnt et resultat av en betydelig økt interesse og aktivitet fra nye araknologer i landet. Aktiviteten har resultert i nye funn av rødlisteartene fra 2010, samt funn av nye arter for Norge. Mer enn halvparten av alle edderkoppfunn registrert i Artskart (Artsdatabanken 2015) har blitt gjort siden forrige rødliste i 2010.

Av ca. 70 nye arter nye for landet, er 20 arter vurdert til nær truet NT, sårbar VU, sterkt truet EN eller datamangel DD og står dermed på rødlisten i 2015. Basert på rødlistekategoriene CR, EN, VU og NT har tolv arter blitt vurdert til en lavere kategori enn i 2010, og hele 39 arter som var på rødlisten i 2010 er nå vurdert til å være livskraftig LC. Denne endringen skyldes først og fremst økt kunnskap om disse artene, og til viss grad også strengere bruk av D-kriteriet.

Økt kunnskap har også ført til at fem edderkopparter har blitt vurdert til en høyere kategori nå enn i 2010. Dette skyldes at artene har blitt ettersøkt på aktuelle steder uten å bli funnet, samt en bedre forståelse av habitatkravene hos artene.

Kun én art var vurdert til kategori CR i 2010. Dette er Haplodrassus minor, en art som kun er kjent fra Vestfold og som er avhengig av nedbrutte tangvoller på grusstrender. Arten har siden Rødlista 2010 blitt funnet noen flere plasser i Vestfold og har derfor endret kategori fra CR til EN.

For mosskorpioner, er tre arter som i 2010 ble vurdert til NT, nå satt til LC på grunn av flere nyere funn. Det er ingen endringer verken i kunnskapsgrunnlaget eller rødlistekategorier siden 2010 for vevkjerringer. 

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for edderkoppdyr har bestått av Sandra Åström (leder), Kjetil Åkra, Kjell Magne Olsen, og Frode Ødegaard. Edderkoppene er vurdert av Sandra Åström og Kjetil Åkra. Vevkjerringene er vurdert av Kjell Magne Olsen, mens mosskorpionene er vurdert av Frode Ødegaard, i samarbeid med Kjell Magne Olsen.

Takk

Viktige bidragsytere, med nye funn og oppdagelser, til Rødlista for edderkoppdyr 2015 har vært: Erling Hauge, Annie Antonsen, Glenn Halvor Morka, Harald Løvbrekke, Arne Fjellberg, Kai Berggren, Roy E. Wrånes, Bjarte Aadland, Kjell Magne Olsen, Per Furuseth, Stein Andersen, Martin Lemke, Roar Frølandshagen og Magne Farlund. En hjertelig takk til alle for deres innsats.

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artskart 1.6

Ellingsen E (1894) Norske Opiliones. Lidt om deres geografiske Udbredelse. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1894: 213-214

Ellingsen E (1897) Norske Pseudoscorpioner. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger 5: 1-21

Ellingsen E (1903) Norske Pseudoscorpioner II. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger 5: 1-18

Klausen FE (1998) Additional records of pseudoscorpions from Norway. Fauna norvegica Serie B 45: 100-103

Lindgaard A, Henriksen S (red.) (2011) Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim

Olsen KM (1999) Nye småkryp for Norge – VIII. Langbeinen Opilio parietinus (De Geer, 1778), "murlangbein". Insekt-Nytt 24: 25–26

Olsen KM (2000) Mitostoma chrysomelas (Hermann, 1804) (Opilionida, Nemastomatidae), a harvestman new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 47: 24

Olsen KM (2008) Marklevende småkryp i Østfold – status 2008. BioFokus-rapport 2008-5

Stol I (1999) Norske og nordiske langbeinarter (Opiliones) Norske Insekttabeller Nr. 16

Stol I (2005) Norske mosskorpioner (Pseudoscorpiones) Norske Insekttabeller Nr. 18

Strand E (1900) Zur Kenntniss der Arachniden Norwegens. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1900 (2): 1–46

Strand E (1906) Die arktischen Araneae, Opiliones und Chernetes. Fauna Arctica IV (III): 431–478

Strøm H (1765) Beskrivelse over Ti Norske Insecter. Første Prøve. Det Kiøbenhavnske Selskabs Skrifter [Acta Havniense] 9 (XVI): 572–595+2

Siden siteres som:

Åström S, Åkra K, Olsen KM og Ødegaard F (2015) Edderkoppdyr (Arachnida). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodlista2015/Artsgruppene/Edderkoppdyr>. Nedlastet <dag/måned/år>