Korsevjeblom er den mest utbredte av evjeblom-artene i Norge. Arten er funnet fra lengst sør i landet og helt opp til Pasvikdalen.

Korsevjeblom Elatine hydropiper. Høylandet, Eidsvatnet (Nord-Trøndelag).

Kjennetegn

Korsevjeblom danner lyse, trinne, mer eller mindre grenete skudd som kan bli opptil 15–20 cm lange og 5 cm høye, men den er ofte atskillig kortere og lavere. De motsatte bladene er tydelig skaftet og bredest ytterst, og skaftet utgjør ofte omtrent halve bladlengda. De ørsmå blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene. Blomstene er firetallige, dvs. at de har fire kronblad, fire begerblad og åtte pollenbærere. Begerbladene er smale og, uten sidefliker nederst. Kapselen er kulerund med en liten fordypning i toppen og sprekker opp i fire deler. Frøene er sterkt bøyde, og dette er den eneste norske evjeblom-arten som har slike frø.

Stilkete blad og ustilkete blomster enkeltvis i bladhjørnene, her på et skudd som er bortimot 10 cm langt. Høylandet, Eidsvatnet (Nord-Trøndelag).

En serie korte skudd der bladene utgjør mesteparten av biomassen. Steinkjer, Snåsavatnet (Nord-Trøndelag).

Korsevjeblom er den eneste norske arten som har sterkt bøyde frø. Steinkjer, Snåsavatnet (Nord-Trøndelag).

Kromosomtall

Korsevjeblom har grunnkromosomtallet x = 9 og er tetraploid med kromosomtallet 2n = 36, men det er svært få tellinger og ingen på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Korsevjeblom vokser i relativt næringsfattig vann, enten permanent neddykket på grunt vann eller på strender som blir tørrlagt i perioder, på steder der konkurransen med mer storvokste arter er liten. Substratet er alltid finkornet, gjerne sandbunn. Plantene er ofte dekket av sedimenter opp til de øvre bladene og blomstene på skuddene, slik at en ofte ser åpne matter med oppstikkende blad og blomster.

Tyngdepunktet i artens utbredelse ligger i sørøst, fra spredte lokaliteter fra Mandal (Vest-Agder) til tallrike lokaliteter på begge sider av ytre Oslofjord nordover til Ringsaker (Hedmark) og Øyer (Oppland). I sørvest har korsevjeblom et par forekomster i Hå og Klepp (Rogaland). En lokalitet i Sogndal (Sogn og Fjordane) er ikke bekreftet med innsamlet og verifisert materiale; det samme gjelder en angivelse fra Selbu (Sør-Trøndelag, se (Artsdatabanken Artskart, lest april 2022). Den er derimot verifisert i Steinkjer og Overhalla/Høylandet (Nord-Trøndelag), i Trollbuvatnet/Lakselva på Senja i Lenvik (Troms) og i Pasvikelva i Sør-Varanger (Finnmark). Arten kan nok være oversett i deler av landet.

De spredte forekomstene nordafjells kan være utposter i forhold til artens utbredelse i de nordligste delene av Fennoskandia og lenger øst. Den går østover i tempererte strøk til nordøst i Kina, samt til Kamtsjatka i østligste Russland.

Korsevjeblom er synlig som små, grønne flekker i mudderflaten, men de kan henge sammen under overflaten. Her sammen med vass-slirekne Persicaria amphibia. Sør-Varanger, Svanvik (Finnmark).

Forvekslinger

Frøenes krumme form er den eneste sikre karakteren for å skille korsevjeblom mot den morfologisk svært like nordlig evjeblom Elatine orthosperma. Hos nordlig evjeblom er frøene bortimot rette, som de er hos de andre norske evjeblom-artene. Mye vanskeligere å se er at begerbladene hos korsevjeblom er uten sidefliker nederst, mens de har noen små sidefliker hos nordlig evjeblom. Korsevjeblom og nordlig evjeblom skiller seg ellers fra trefelt evjeblom Elatine triandra og skaftevjeblom Elatine hexandra ved at bladskaftet oftest er omtrent like langt som bladplata, mens det hos disse to andre er mye kortere enn bladplata. Korsevjeblom og nordlig evjeblom har dessuten firetallige blomster, mens trefelt evjeblom og skaftevjeblom har tretallige blomster.

Kilder

Brandrud TE (1996). Elatine hydropiper. I K Fægri og A Danielsen (red.) Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element: 54–55.

CCDB Chromosome Counts Database. http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lastet ned 9.5.2022

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Fremstad E (2009). Vannplantefunn i Trøndelag. Blyttia 67: 7–14.

Fremstad E (2013). Elatine hydropiper. I R Elven, E Fremstad og O Pedersen (red.). Distribution maps of Norwegian vascualar plants. IV. The eastern and northeastern elements: 182–184.

Rørslett B og Mjelde M (2021). Faktaark: Elatine hydropiper Korsevjeblom. Versjon 1. Fotoflora vannplanter. Norsk institutt for vannforskning. https://www.niva.no/en/projectweb/fotoflora-for-norske-vannplanter

Uotila P (1974). Elatine hydropiper aggr. in northern Europe. Mem. Soc. Fauna Flora Fenn. 50: 113–123.

Uotila P (2010). Elatinaceae. I B Jonsell og T Karlsson (red.) Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae to Apiaceae: 62–69.

Siden siteres som:

Fremstad E. Korsevjeblom Elatine hydropiper L. ​https://www.artsdatabanken.no/Pages/338352. Lastet ned <dag.måned.år>