Slekta omfatter 30 arter, hvorav fire er hjemlige i Norge. En femte art er innført, men ikke funnet de siste 80–90 årene. Evjeblom-artene er spesialister på finkornet materiale på strender og i grunt og nokså stille vann.

Elatine-artene vokser på finkornet bunn i ferskvann og på strender som tørrlegges i deler av vekstperioden. Høylandet, Eidsvatnet (Nord-Trøndelag). 

Kjennetegn

De fire hjemlige artene er ettårige med krypende, trinne, lyse stengler (med unntak, se trefelt evjeblom Elatine triandra) og motsatte, butte blad som står opp på oversiden av stenglene. Den femte, innførte arten, kransevjeblom Elatine alsinastrum, er ett- til flerårig og har kransstilte blad. Bladenes størrelse, form og bladskaft varierer med forholdene på voksestedet: vanndybde, strømforhold, blottlegging og substrat. Hvite røtter dannes ved bladfestene på stengelens underside. Stenglene er ofte grenet. Ofte vokser flere grenete individer sammen og danner rene matter.

Evjeblom-artene har så godt som alltid blomster og/eller frukter. Som hovedsakelig ettårige planter er det viktig med god frøproduksjon for å opprettholde bestander og for å spres, men de kan også formere og spre seg vegetativt. Ørsmå blomster utvikles i bladhjørnene; de er tre- eller firetallige, dvs. med henholdsvis tre eller fire begerblad og kronblad. Krysspollinering skjer med vann og er vanlig, men selvpollinering i kleistogame (lukkete) blomster er også vanlig. Fruktene er små, runde, eventuelt noe flattrykte kapsler som sprekker opp i tre eller fire fliker. Frøene er tallrike, langstrakte og litt til sterkt krummete med karakteristiske tverr-ribber. De er først gulbrune og blir brune etter hvert. Frøene spres med vann eller planten spres med løsrevne skuddbiter. Spredning i fjærdrakten og i mudder på benene til våtmarksfugl kan heller ikke utelukkes, selv om denne spredningsmåten ikke ser ut til å være lagt vekt på i litteraturen. Det er likevel den mest sannsynlige forklaringen på spredning mellom vassdrag.

Karakteristisk skuddbygning for hjemlige norske Elatine-arter, her nordlig evjeblom: hvit stengel, motsatte blad som vender oppover fra stengelen, knipper av hvite røtter ved bladfestene på stengelens nedside. Blomstene sitter enkeltvis i bladhjørnene. Rund kapsel, her ørlite mer oval enn hos de andre artene.

Økologi og utbredelse

Voksestedene til evjeblom-artene er grunne eller periodevis tørrlagte arealer i ferskvann eller av og til i brakkvann, alltid med finkornete sedimenter som leire, silt eller fin sand. Alle artene er konkurransesvake og faller ut dersom voksestedene inntas av mer grovvokste planter. Morfologiske trekk som stengellengde og bladform varierer en del avhengig av vanndybde, strømforhold og blottlegging. Langstrakte former er vanlige når plantene er helt neddykket, mens korte skudd og blad er karakteristisk for planter på strender som er blottlagt en større del av vekstsesongen. På svært grunt vann og på blottlagte strender ser en ofte bare toppen av bladene og de øverste blomstene stikke opp av mudderet.

Artene har en mer eller mindre sørlig utbredelse i Norge og finnes i lavlandet og dalførene nord til Nord-Trøndelag. I Nord-Norge er én eller to arter funnet et par steder på Senja i Lenvik (Troms) og én art i Pasvikdalen i Sør-Varanger (Finnmark). I Sør-Norge vokser ofte to eller tre evjeblom-arter sammen i blandete bestander.

Kromosomtall

Grunnkromosomtallene i slekta er x = 9 og 10, og artene er varierende polyploide.

Kommentarer

Evjeblom-artene vokser i relativt artsfattige plantesamfunn og under nokså ensartete økologiske forhold. De kan lett forveksles. I tillegg kan to eller til og med tre av artene vokse i blandete bestander. Alle funn av evjeblom i Norge bør dokumenteres med forsiktig innsamling (som deponeres i ett av de offentlige herbariene) og verifisering av de viktigste morfologiske kjennetegnene. Karakterer som bør undersøkes, er om bladene er kortstilkete eller langstilkete, om blomstene er stilkete eller sittende, tre- eller firetallige (antall begerblad, kronblad og pollenbærere) og frøform.

Forvekslinger

Evjeblom-artene kan fort forveksles med en del andre arter, særlig når også de er dekket av bunnsedimenter og bare butte bladtupper stikker opp. Slike bør graves opp for videre undersøkelse. Mulige forvekslinger er f.eks. med vasshår-arter Callitriche, småvokste maure-arter Galium, vasskryp Lythrum portula, kildeurt Montia fontana, forglemmegei-arter Myosotis, evjesoleie Ranunculus reptans mfl.

Kilder

CCDB Chromosome Counts Database. http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lastet ned 9.5.2022

Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/. Lastet ned 9.5.2022

Schou JC, Moeslund B, Båstrup-Spohr L og Sand-Jensen K (2017). Danmarks vandplanter. BFN’s Forlag. 559 s.

Solstad H og Elven R (2021). Artsgruppeomtale karplanter (Pteridophyta, Pinophyta og Magnoliophyta. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Artsgruppene/Karplanter. Lastet ned 9.5.2022

Uotila P (1974). Elatine hydropiper aggr. in northern Europe. Mem. Soc. Fauna Flora Fenn. 50: 113–123.

Uotila P (2010). Elatinaceae. I B Jonsell og T Karlsson (red.) Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae to Apiaceae: 62–69.

Siden siteres som:

Fremstad E. Evjeblomslekta Elatine L. ​https://www.artsdatabanken.no/Pages/338349. Lastet ned <dag.måned.år>