Stripegås Anser indicus (Latham, 1790)

Stripegåsa er litt mindre enn grågåsa. Kroppslengden er 71–76 cm, og vekten 2000–3000 gram. Den skiller seg markant ut fra de andre gåseartene i utseende. Kroppen er lyst grå, med en brunaktig flekk på flanken over beina. Hodet er hvitt, med to distinkte svarte bånd eller bøyler som går over hodet og ned på kinnet. Ett av disse båndene når øyet, mens det andre er plassert litt lenger bak på hodet. På hver side av halsen har stripegåsa en vertikal hvit stripe som er innrammet i brunt. Nebbet er gult med svart spiss, mens beina er oransjegule. Vingene er grå i front og svarte i bakkant. Kjønnene er like i fjærdrakt, men hannen er litt større.

Ungfuglene ligner de voksne, men i stedet for de to bøylene på hodet har de et sammenhengende svart parti på toppen av hodet fra øyet og bakover på nakken.

Lyden består av kakling og trompetlyder som ligner på flere av de andre gåseartene.

Arten forekommer i første rekke ved vann og vassdrag.

Stripegåsa spiser hovedsakelig plantemateriale som for eksempel gress, røtter og korn, men den kan også beite på vannplanter.

Arten er monogam, og paret holder gjerne sammen hele livet. Det er imidlertid også kjent at en hann kan ha et harem med opptil fem hunner. Begge kjønn hekker som regel fra de er to eller tre år gamle. Stripegåsa hekker både enkeltvis og i kolonier, som kan bestå av over 1000 par. Reiret plasseres som regel på bakken, men det kan av og til plasseres i trær. Det bygges av gress og andre plantematerialer, og fores med dun. Eggleggingen i Europa skjer som regel i perioden april–mai. Den legger vanligvis 4–6 (3–8) kremhvite egg, som hunnen ruger alene i 27–30 dager før de klekkes. Hannen vokter og forsvarer reiret under rugingen. Ungene forlater reiret straks etter at de er klekket. De passes av foreldrene, men finner maten selv, inntil de er flygedyktige etter 49–60 dager. De holder seg sammen med foreldrene gjennom den første vinteren.

Stripegåsa kommer opprinnelig fra Sentral-Asia. Den ble innført til Europa på 1900-tallet og har spredt seg naturlig, og med menneskelig hjelp, til Skandinavia. Den er foreløpig (2022) etablert med hekkebestander i 7 land i Europa, men de fleste av disse er små og ustabile. De første individene i Norge ble observert på 1950-tallet.

På 1950-tallet og framover til inn på 1970-tallet fantes det en liten hekkebestand i Rogaland. Siden den gang har man registrert noen få, sporadiske hekkefunn nordover til Træna i Nordland. Siste hekkefunn så langt (til og med 2022) ble gjort på Grip, Møre og Romsdal i 2018. Arten observeres imidlertid regelmessig over hele Norge, og i perioden 2011–2020 ble det i gjennomsnitt registrert 92 individer årlig. Arten er også funnet noen få ganger på Bjørnøya og Svalbard.

Det blir observert noen få individer i Norge vinterstid, men de aller fleste observasjoner gjøres i perioden mai–september. Det er rimelig å anta at de fleste individene overvintrer lenger sør i Europa.

Stripegåsa hekker kun sporadisk i Norge.

Stripegåsa er umiskjennelig, og kan egentlig ikke forveksles med noen annen art som forekommer regelmessig i Norge.