Vurdering av stripegås Anser indicus (Latham, 1790)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Stripegåsa Anser indicus hekker i høyereliggende våtmarker i Sentral-Asia. Arten er innført som parkfugl til Europa, og enkeltindivider og små grupper rømmer jevnlig fra disse (Bevanger & Ree 1994). Forvillede individer forsøkte å etablere en populasjon ved Kalmarsund i Sverige ca. 1930, men forsøket mislyktes. De fleste stripegjessene i Europa stammet opprinnelige fra en samling i Seewiesen i Tyskland (Bevanger & Ree 1994). Ungfugler fra denne bestanden har trukket vekk fra hekkeplassen og er innrapportert fra andre land inklusive i nordlige deler av Fennoskandia. Tolv av disse ble registrert i Finnmark sommeren 1981 (Vader 1983). Mange av stripegjessene i Europa har etablert faste trekkruter og dukker opp på faste myte- og overvintringsplasser hvert år (Bevanger & Ree 1994). Den er foreløpig (2022) etablert med hekkebestander i sju land i Europa, men de fleste av disse er små og ustabile. Den største naturaliserte bestanden i Europa er i Nederland (Keller m. fl. 2020). Denne bestanden økte og nådde en foreløpig topp i 2013 med 125–200 par. Siden den gang har målrettede tiltak redusert bestanden til under 100 hekkepar og en vinterbestand på 250–400 individer. Samtidig har forekomsten i Norge og resten av Norden fluktuert i takt med bestanden i Nederland. Arten hekker i flere andre land i Europa. I Tyskland hekker 5-20 par (Gedeon et 2004-2007), mens 1-3 par hekker i Storbritannia (Holling 2017). I Belgia er estimatet på hekkebestanden på minst 25-30 par (Banks et al. 2008).
Utbredelse i Norge
Stripegåsa blir årlig observert i Norge. Den kan påtreffes tilfeldig ved våtmark og jordbrukslandskap over hele Norge. På 1950-tallet og framover til inn på 1970-tallet fantes det en liten hekkebestand i Rogaland. Første funn i Norge var en liten flokk som hadde tilhold i Breiavatnet i Stavanger fra 1950-årene. Disse var satt ut som parkfugler, og fuglene hekket og fikk fram unger hvert år. Det ble også gjort hekkefunn i Mosvatnet i Stavanger på samme tidspunkt (Bevanger 2005). Arten har også hekket uregelmessig i andre fylker (Oslo, Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal). Siste rapporterte hekking i Norge er fra 2018 (Grip, Møre og Romsdal, kilde Artsobs, men ikke validert). Arten observeres regelmessig over hele Norge. Arten er også registrert noen få ganger på Bjørnøya og Svalbard. I perioden 2011–2020 ble det i gjennomsnitt registrert 92 individer årlig (Winnem 2021). I perioden 2001-2010 er det i gjennomsnitt registrert 96 individer årlig (Winnem 2021). Dette antyder er relativt stabil forekomst i Norge. Det blir observert noen få individer i Norge vinterstid, men de aller fleste observasjoner gjøres i perioden mai–september. Det er rimelig å anta at de fleste individene overvintrer lenger sør i Europa.
Spredningsmåter
Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, blant annet Danmark (zootierliste.de). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.
Individer som observeres i Norge i dag stammer fra innvandring fra etablerte hekkebestander i naboland. De første norske funnene dreide seg om fugler som ble satt ut og spredte seg fra parkanlegg. Det er ikke kjent hvilket omfang det eventuelt har i dag.
Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Dette kan forekomme i form av individer med opphav i fangenskap, men er forventet å skje i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset med usikkerhet mot moderat invasjonspotensial i Norge pr i dag. Arten har økt i forekomst i noen av våre naboland (spesielt Belgia og Nederland), men har tilsynelatende vanskeligheter med å etablere seg i andre land (f.eks. Storbritannia) (Keller m. fl. 2020). Det kan ikke utelukkes at arten kan etablere en hekkebestand i Norge i et 50 års perspektiv, men siden artens naturlige habitat er høyereliggende områder vil trolig ikke et varmere klima begunstige arten slik som mange andre arter.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til liten økologisk effekt. Arten er ikke territoriell aggressiv som andre gåsearter (Keller m.fl. 2020). Det er ingen kjente negative effekter på stedegne arter eller habitater i Europa, og påvirkning på økosystemer er vurdert til lav. Ved store tettheter kan stripegåsa, som andre gjess, potensielt medføre overbeite, eutrofiering m.m. Arten kan hybridisere med en rekke gåsearter, men introgresjon er kun kjent med grågås (McCarthy 2006), og problematikk rundt hybridsering er vurdert å være liten. I Norge er hybridisering med grågås er kjent fra Inderøy, Nord-Trøndelag og Gaulosen, Sør-Trøndelag. Hybrider mellom kanadagås og stripegås ble registrert i Oslo-området fra 1988.
Konklusjon
Stripegåsa Anser indicus er vurdert til lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert som begrenset (med usikkerhet mot moderat), og økologisk effekt er vurdert som liten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (800 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 37 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag grågås
Anser anser (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:strandeng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 780 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 780 km2 | Fremtidig (50 år): 800 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (50 år):1200 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Vurderingsperioden er satt til 2017-2021 og kjent forekomstareal er basert på denne perioden. Forekomstarealet er vanskelig å vurdere da samme individ kan være registrert i ulike ruter samme år. Da stripegåsa i dag hekker uregelmessig i Norge er det ikke forventet en stor økning i hekkebestanden de neste 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:strandeng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:2 - 10 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:2 - 10 | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Første funn i Norge var fugler som ble satt ut på 1950-tallet i Breiavatnet i Rogaland.
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
De fleste stripegjessene i Europa stammer fra Konrad Lorentz’ fugler i Seewiesen i Tyskland. Individene som er observert i Norge stammer trolig fra etterkommere av disse eller fra andre forvillede bestander i Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7.
Referanser
- Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
- Bevanger, K. & Ree, V. (1994). Fugler og pattedyr. S. 74-120 i: Tømmerås, B.Å. (red.) Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62.
- Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
- Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
- Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.
- Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
- Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
- McCarthy, E.M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford.
- Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Indisk gås (Anser indicus) fra www.mst.dk. Hentet 04.08.2017.
- Vader, W. (1983). Stripegjess i Nord-Norge – hvor kommer de fra?. Krykkja 6: 26-29.
- Winnem. A. 2021. Fugler i Norge i 2020. Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF). Fugleåret 2020. 68-151.
Sitering
Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (2023). Aves: Vurdering av stripegås Anser indicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/95. Nedlastet 31.12.2024
