Hermaea bifida
Hermaea bifida er en snegle i gruppen Sacoglossa. Den forveksles ofte med nakensnegler i gruppa Fionoidea fordi den har fingerformede utvekster på ryggsiden (cerata). Arten spiser på rødalger.
Kjennetegn
Hermaea bifida har en lang og tynn slangeformet kropp, der ryggsiden er dekket av opptil 30 lange og bladformede cerata på hver side av ryggen. Cerata har ulik lengde og form, men er som regel tynnere ved basis og utvider seg mot tuppen, og er besatt med 4 til 5 koniske tuberkler langs kanten. Foran på hodet sitter to klubbeformede rinoforer, som er lange og tynne og sammenrullede på midten. På tuppen av rinoforene sitter to lober, den ene større enn den andre. Kroppslengden kan bli opptil 20 mm i lengde.
Kroppen er gjennomsiktig, slik at tarmkanalene vises gjennom kroppen og inne i cerata med en rødbrun farge. Utvendige farger forekommer som hvite prikker som er spredt over hele kroppen, cerata og rinoforene.
Hermaea bifida fotografert utenfor Bergen.
Utbredelse
Arten er funnet fra Middelhavet og nordover til de Britiske øyer og inn mot Skagerrak. I Norge er arten kun funnet på Vestlandet.
Levesett
Hermaea bifida er en herbivor snegle som hovedsakelig spiser på rødalger som Heterosiphonia, Griffithsia og fagerving (Delesseria sanguinea). Rødalgene tåler mindre lys enn grønnalgene, og de lever derfor gjerne på dypere vann. Arten er derfor funnet fra 10–30 meters dyp.
Eggene legges i en flat spiral omtrent 5 mm i diameter, med hvite egg som måler 50 mikrometer. Arten reproduserer om sommeren til tidlig på høsten.
Hermaea bifida ble beskrevet som Doris bifida av den britiske naturalisten George Montagu i 1815. Plansjen viser Alder & Hancocks fremstilling fra 1845, og den tyske zoologen Ernst Haeckels mer kunstneriske variant fra boka Kunstformen der Natur fra 1904.
Forvekslingsarter
Hermaea bifida kan minne om nakensnegler i gruppa Fionoidea fordi den har cerata. Men hos H. bifida er cerata flate og bladformede, og kroppen har mer form som en tynn slange enn en snegle. I tillegg så er rinoforene hos H. bifida bladformede og sammenrullede, i motsetning til lange, tynne og fingerformede som de er hos de fionide nakensneglene. Det finnes en annen art innen Sacoglossa, Placida dendritica, som også har cerata, men hos denne arten er cerata fingerformede, samt at arten har en karakteristisk grønnfarge.
Etymologi
Slektsnavnet Hermaea er kalt opp etter den greske guden Hermes.
Artsnavnet bifida kommer fra latin og betyr todelt. Det henviser til tuberklene som sitter på ryggtentaklene og gir de en todelt form i tuppen.
Kilder
Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.
Ballesteros M, Madrenas, E og Pontes M (2022). Hermaea bifida in OPK-Opistobranquis. Publisert 14/05/2012. Hentet 20/12/2022. Tilgjengelig på https://opistobranquis.info/en/rRgD3
Caballer Gutiérrez M og Ortea Rato J (2015). New data on the genus Hermaea (Mollusca: Sacoglossa) in Europe, with the description of a new species from Spain. Revista de la Academia Canaria de Ciencias. Biología Biología 27: 125–136.
Haeckel E (1904). Kunstformen der Natur. Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien. 203s., pl. 43.
Thompson TE (1976). Biology of opisthobranch molluscs, vol. I. The Ray Society, London. 207s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Hermaea bifida (Montagu, 1816). www.artsdatabanken.no/Pages/334751. Nedlastet <dag/måned/år>.