Limapontia depressa
Limapontia depressa er en art som lever i estuarier og fjæreområder med bløtbunn der den spiser på grønnalgen Vaucheria. Den er veldig liten og kan være vanskelig å finne uten nøye observasjoner.
Kjennetegn
Denne bittelille arten har en kropp som bare blir opp til 6 mm lang. Kroppen av avlang og snegleformet, sylindrisk, men litt bredere på midten av ryggsiden enn ved hodet og halen. Ryggsiden er helt glatt uten noen form for parapodier eller cerata. Renalporen er plassert på midt på ryggsiden, mens anus er plassert nederst på ryggsiden nær halen. Hodet er firkantet i formen, men mangler rinoforer. Øynene er synlige som to sorte prikker. Hos voksne individer er som regel den forreste delen av foten (propodium) synlig på hver side av hodet på høyde med øynene.
Kroppsfargen varierer fra lys brun til gulsvart, men området på hodet rundt øyene har en lysere hvitaktig farge.
Utbredelse
Limapontia depressa har utbredelse fra norskekysten og Østersjøen, sørover til Biscayabukta. Den er kun observert fra Hjeltefjorden ved Bergen, Ålesund og Trondheim her i Norge.
Levesett
Denne arten lever i estuarier og fjæresoner med bløtbunn der grønnalgen Vaucheria vokser. Vaucheria er en trådalge som danner silkeaktig belegg på bløtbunn som mudder og leire. Limapontia depressa er euryhalin, det vil si at den kan tilpasse seg ulik saltholdighet og kan leve i både saltvann og brakkvann.
Eggmassen består av en avlang klump med opptil 200 gulaktige egg, som hver har en liten svart pigmentflekk. Arten er en simultan hermafroditt, og paringen foregår ved at penis punkterer huden på partneren slik at sperm kan sprøytes inn. Ved de Britiske øyer er egglegging rapportert fra mai til september.
Forvekslingsarter
Limapontia depressa er sammen med Limapontia capitata og Limapontia senestra de eneste sacoglossene som mangler både parapodier og cerata. Både L. depressa og L. capitata mangler tydelige rinoforer, i motsetning til L. senestra som har tydelige korte og fingerformede rinoforer. L. depressa skiller seg fra L. capitata ved at den bare har lyse områder på kroppen rundt øynene, men L. capitata har lyse områder både rundt øynene, på ryggens midtside og på halen. I tillegg er anus plassert mye lenger ned på ryggsiden nær halen hos L. depressa, mens L. capitata har anus midt på ryggsiden. L. depressa er den eneste av disse artene som lever i estuarier.
Etymologi
Slektsnavnet Limapontia kommer fra gresk og kan oversettes til «snegle fra havet». Limax er gresk og betyr snegle, mens pontia henviser til den greske havguden Pontus, eller rettere sagt i gresk mytologisk sammenheng så er Pontus er personifisering av havet - «ho pontos».
Artsnavnet depressa kommer fra latin og betyr flat. Det henviser til kroppsformen sneglen har når den trekker seg sammen til en flat sirkel.
Kilder
Gascoigne T (1975). A field guide to the British Limapontidae and Alderia modesta. Journal of Conchology, London. 28: 359–364.
Thompson TE (1976). Biology of opisthobranchs molluscs, vol. I. The Ray Society, London. 207s.
Wilson JG og Forrest N (2004). Population dynamics, biomass and productivity of Limapontia depressa (Gastropoda, Opisthobrachia) at Bull Island, Dublin, Ireland. Aquatic Ecology 38: 575–585.
Smith IF (2011). Limapontia depressa. Conchological Society of Great Britain and Ireland. Hentet 25/12/2022. Tilgjengelig på https://conchsoc.org/spAccount/limapontia-depressa
Alder J, Hancock A og Eliot C (1910). A Monograph of the British Nudibranchiate Mollusca: With Figures of the Species. Part VIII (Supplementary). Ray Society, London. 252s.
Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. (Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, DN 110–167) Uppsala: SLU Artdatabanken. Tilgjengelig på https://artfakta.se/artbestamning/taxon/limapontia-depressa-232158
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Limapontia depressa Alder & Hancock, 1862. www.artsdatabanken.no/Pages/339088. Nedlastet <dag/måned/år>.