Granmarihøne
Adalia conglomerata
Granmarihøne er en sjelden art som er knyttet til barskogsregionen på indre deler av Østlandet. Den finnes særlig på gran der den lever av bladlus. Arten kan gjenkjennes på det karakteristiske fargemønsteret på dekkvingene der sammensmeltete flekker danner tre langsgående bånd og ett tverrbånd, samt at pronotum har M-formet tegning.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfargen på dekkvingene er brungul. Dekkvingene har svart søm og sammenflytende svarte flekker som danner ett tverrbånd og to langsgående bånd. Pronotum er kremgult med en M-formet svart tegning. Hodet er svart med en kremgul flekk i midten foran. Bein og antenner er rødoransje, og antennene forholdsvis korte. Lengde: 3,5–4,5 mm.
Larve: Gråaktig til gulaktig grunnfarge med langsgående lysere bånd langs midten. Noe mørkere tuberkler på brystledd og bakkroppsledd. Beina er tofarget lyse og mørke.
Utbredelse
Granmarihøne er i Norge funnet spredt i indre strøk på Østlandet. Det foreligger få nyere funn. Ellers i Norden er den vidt utbredt i Sverige og Finland, og finnes for øvrig vidt utbredt i Mellom-Europa. Den følger taigabeltet østover i Sibir, til og med Mongolia, Kina og Japan.
Levesett
Granmarihøne er knyttet til barskog og i våre områder ser det ut til at den prefererer gran. Den kan finnes både i tørre og fuktige habitater inkludert myrkanter. Arten lever av bladlus som er knyttet til trærne.
Forvekslingsarter
Granmarihøne varierer nokså lite i fargetegningene, men mørke former forekommer og disse kan forveksles med hieroglyfmarihøne Coccinella hieroglyphica. Sistnevnte har imidlertid aldri M-formet tegning på pronotum, og mørke tegninger på dekkvingene som danner to og ikke tre, hele eller brutte tverrbånd. Den normale formen av granmarihøne kan ellers minne om enkelte former (f. decempustulata) av tiprikket marihøne Adalia decempunctata, men denne har ikke påfallende mørk søm i kontrast til den lyse grunnfargen, slik som hos granmarihøne.