Parkrotmarihøne
Rhyzobius chrysomeloides
Parkrotmarihøne er en fremmed art i Norge som av og til kommer inn til landet med introduserte hageplanter. Arten forventes å etablere seg i landet i framtida. Den lever av bladlus i busker og trær.
Parkrotmarihøne Rhyzobius chrysomeloides, mørk form.
Kjennetegn
Parkrotmarihøne Rhyzobius chrysomeloides, lys form.
Voksne: Grunnfargen på hodet, pronotum og dekkvingene er gulbrun. Dekkvingene har et mer eller mindre utpreget og diffust mønster av svarte tegninger. Oftest med et tverrbånd i bakre halvdel og lengdebånd framover langs dekkvingene. Hele kroppen er dekt med lys og svakt oppstående behåring. Dekkvingene har punktur i to størrelser. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to kjøler som danner klokkeform med en butt spiss der kjølene møtes. Kroppsformen er langoval. Bein og antenner er brungule og antennene er påfallende lange. Lengde: 2,5–3,5 mm.
Utbredelse
Parkrotmarihøne er en fremmed art i Norge og har flere ganger blitt funnet i tilknytning til importerte hageplanter. Den er funnet en gang utendørs i Norge ved et hagesenter i Sandnes i Rogaland (Bruteig m.fl. 2017), men den er trolig ennå ikke etablert på friland. Arten er nylig funnet i Sverige, Danmark og England, og er på ekspansjon nordover. Arten er svært vanlig i Middelhavsområdet, Mellom-Europa og er også kjent fra Nord-Afrika og Tyrkia.
Levesett
Parkrotmarihøne finnes helst i parker og hager. Den lever på ulike trær og foretrekker furu, men er funnet på en lang rekke andre trær inkludert sypress, einer, lerk, eføy, kristorn og krossved (Roy & Brown 2018). Arten lever av bladlus og overvintrer som voksen i strøfall.
Forvekslingsarter
Parkrotmarihøne kan bare forveksles med sandrotmarihøne Rhyzobius litura. Foruten større kroppsstørrelse, er parkrotmarihøne mer langoval, har mer utpregete tegninger foran på dekkvingene og bøyde kjøler på frambrysttappen, slik at de to kjølene danner en butt vinkel der de møtes.
