Heimarihøne
Chilocorus bipustulatus
Heimarihøne er en vanlig art i kystnære strøk i Sør-Norge. Arten lever av skjoldlus og er svart og påfallende sirkelrund med et karakteristisk, rødt tverrbånd på dekkvingene.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfarge på pronotum og dekkvinger er svart. Hver av dekkvingene har 1–3 små røde, noe utflytende flekker som ligger på tvers, slik at de røde flekkene danner et brutt tverrbånd over midten av dekkvingene. Kroppsformen er påfallende sirkelrund og dekkvingene har oppbøyd ytterkant. Hodet er rødbrunt og antennene er tynne og svært korte. Beina er mørkt brune med kantete legger, og de er lite framtredende under det store runde "kroppsskjoldet". Lengde: 3–4 mm.
Larve: Brunlig grunnfarge med et lyst bånd på første bakkroppssegment. Alle segmenter har flere lange torner som er festet til tuberkler på hvert segment. Tornene er besatt med stive hår slik at tornene får sidegreiner.
Utbredelse
Heimarihøne er vanlig i lavlandet i Sør-Norge, der den hovedsakelig forekommer sør for Bergen og sør for Oslo-området. Arten har en vid utbredelse i Europa, Nord-Afrika og finnes østover i Sibir, Kasakhstan, Mongolia og Kina. Den er introdusert til Nord-Amerika.
Levesett
Heimarihøne finnes i mange naturtyper som sanddyner, lyngheier og skogsmark med busker og trær, og er mer kystbundet enn sin slektning skjoldlusmarihøne Chilocorus renipustulatus. Arten lever av skjoldlus på ulike planter som for eksempel bregner, bjørnebær, gyvel, selje og furu (Roy & Brown 2018).
Forvekslingsarter
De voksne varierer lite, men de røde flekkene kan variere litt i størrelse. Arten er lett å skille fra arter med lignende fargemønster. Kroppsformen ligner skjoldlusmarihøne Chilocorus renipustulatus, men denne har to store ovale røde flekker på dekkvingene og ikke flekkmønster som danner tverrbånd. Larven ligner skjoldlusmarihøne, men denne mangler det karakteristiske lyse tverrbåndet på første bakkroppsledd.