1. Artsprosjektet
  2. Kartleggingsprosjekter
  3. Land
  4. Sopp og lav

Pyrenomycetoide sekksporesopper i planter
13-21

Publisert Sist endret

Sekksporesoppen Melogramma campylosporum på hassel.

Mange små sopper vokser på urter og vedplanter, og det er mye vi ikke vet om disse soppenes artsmangfold. Prosjektdeltakerne skal samle sopper fra mange forskjellige planter, og det er tre soppklasser som vil få mest fokus, nemlig Dothideomycetes, Eurotiomycetes og Sordariomycetes, ofte omtalt som "pyrenomycetoide" sekksporesopper.

Mange arter sekksporesopper Ascomycota har bittesmå synlige strukturer, de kan være under 1 mm store. Blant disse soppene er det mange arter som ikke er kjent i Norge, mange som ikke har blitt vitenskapelig beskrevet, og man vet lite om deres utbredelse og økologi. I dette prosjektet kommer et viktig fokus til å være å finne vertsspesifikke sopper, altså sopper som bare kan leve på én bestemt planteart. Derfor kommer mye av feltarbeidet til å gå ut på å samle inn døde blader og stengler fra forskjellige planter, helst med svarte prikker, for det kan ofte bety at de er angrepet av sopp. Soppene skal samles inn Sør-Norge, både i lavlandet og fjellet.

Blant annet skal rødlistede plantearter bli sjekket for slike sopper. Hvis plantearten er i tilbakegang, og soppen kun finnes på den bestemte plantearten, er det trolig at soppen også kan være truet. Det finnes tilfeller hvor to sopper kan se veldig like ut, men vokse på to forskjellige planter. Ved hjelp av blant annet DNA-strekkoding skal man prøve å finne ut om det er to arter som vokser på hver sin plante, eller om det er samme art.

Masterstudenter ved UiO kommer til å få sjansen til å delta i prosjektet, og amatørmykologer kommer til å bli engasjert for å lete etter spesifikke plantarter med sopp. På denne måten blir kunnskapen spredt til et bredere publikum, og overført til yngre taksonomer.

Resultater

Totalt ble det i løpet av prosjektet funnet 355 forskjellige arter av sekksporesopper. Nye arter som vi fortsatt jobber med å identifisere er ikke regnet med i dette. Totalt 119 av artene var nye for Norge, og én av disse var også ny for Europa. 21 av de nye artene er fra slekter som ikke tidligere er funnet i Norge og 7 representerte familier som ikke før er funnet i Norge. Av de 257 artene som tidligere er funnet i Norge, er 82 arter registrert ti eller færre ganger.

Det ble funnet 20+ ubeskrevne arter som ikke kunne plasseres i noen kjent slekt. Det er en mulighet for at det dreier seg om nye slekter eller familier. 

DNA-strekkoding

I mange tilfeller var det nødvendig å gjøre DNA-analyser for å sikre at artsbestemmelse var riktig, eller også undersøke om det dreide seg om ny art/slekt/familie for vidtenskapen. DNA-strekkoding bidrar generelt til å øke antallet sekvenser av sekksporesopper i internasjonale databaser, noe som er viktig både for fremtidig arbeid med soppsystematikk og miljø-DNA studier. 

Totalt 375 prøver ble sendt til DNA-strekkoding, hvorav 220 var suksessfulle. Dette gir en suksessrate på 46,4