Rhyacophila obliterata er en middels stor vårflue med relativt brede framvinger med tydelig spiss. Grunnfargen er gjerne gulbrun, og bakkanten har en lysere flekk. Arten er kun funnet noen få steder i Finnmark. Larven lever som rovdyr i små bekker med kaldt vann. Den bygger ikke hus.

Størrelse

Framvinge hann: 11,3–15,0 mm, framvinge hunn: 11,0–14,7 mm.

Kjennetegn

Rhyacophila obliterata er en middels stor vårflue. Framvingen er relativt bred og trekantet med tydelig spiss, og har gulbrun grunnfarge og mørkere spragling. Bakkanten har vanligvis en lys flekk som innad er kantet med mørkt. Når vingene er taklagt, danner flekkene en lys diamanttegning på dyrets ryggside. Bakvingen er litt kortere enn framvingen og tilspisset. Gaffel 1, 2, 3, 4 og 5 finnes i framvingen, gaffel 1, 2, 3, og 5 i bakvingen. Diskcelle og mediancelle mangler i begge vingepar. Hodet har punktøyne. Antennen er kortere enn framvingen, basalleddet er meget kort. Maxillepalpen har fem segmenter hos begge kjønn. Første og andre segment er korte, tredje segment er meget langt, fjerde og femte segment litt kortere enn tredje. Femte segment er ikke artikulert. Bena er lange og slanke med få pigger. Skinneleggene har henholdsvis 3, 4 og 4 lange distinkte sporer.

Forvekslingsarter

Slekten kan kjennes igjen på vingefasongen og den vanligvis framtredende lyse diamanttegningen på ryggsiden. Rhyacophila obliterata kan lett forveksles med de to andre Rhyacophila-artene, men er gjerne noe mørkere enn R. fasciata. Sikker bestemmelse krever at man undersøker genitaliene.

Totalutbredelse

Arten har en vestlig palearktisk utbredelse. Den er utbredt i Nord- og Øst-Europa og på de Britiske øyer.

Utbredelse i Norge

Arten er kun funnet noen få steder i Finnmark.

Levested og økologi

Arten lever i steinete, små bekker med kaldt vann. Larven lever som rovdyr på undersiden av steiner. Den bygger ikke hus.

Flygetid

Fra midten av august til midten av oktober.

Referanser

Andersen T og Hagenlund LK (2012). Caddisflies (Trichoptera) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 133–154.