Toppknausing
Grimmia mollis
Toppknausing skiller seg fra de andre artene i slekta, både med tanke på utseende og voksested. Den har brede, skålforma blad uten fargeløs spiss og skuddene er påfallende mjuke. Arten vokser på steiner i små fjellbekker rett nedenfor isbreer eller permanente snøfonner.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Toppknausing har skålforma, nokså mjuke og butte blad uten fargeløs spiss. Både bladplaten og bladkanten er for det meste 1 cellelag tykke. Nerva er kraftig og når helt frem til bladspissen. Sporofytter forekommer sjelden. Arten vokser ofte i store tuer og kan variere i farge fra lyst grønn til svartaktig. Toppknausing er så forskjellig fra andre arter i slekta at den av og til behandles i en egen slekt, Hygrogrimmia.
Økologi
Toppknausing vokser alltid vått, vanligst i kalde fjellbekker som kommer fra isbreer eller permanente snøfonner, men den kan også vokse på overrislete bergvegger, da oftest i mindre bestander enn i bekker.
Utbredelse
Toppknausing er en av de mest fjelltilknyttede moseartene vi har i Norge. Den er påvist i høyfjellsområdene i Sør-Norge samt to gamle funn fra Nord-Norge.
Forvekslingsarter
Toppknausing er så forskjellig fra andre arter i slekta at den av og til behandles i en egen slekt, Hygrogrimmia.