Tundragråmose
Racomitrium panschii
Tundragråmose vokser eksponert på næringsfattig sandholdig jord i arktisk heilandskap i grønne til grågrønne matter med sparsomt forgreinede skudd. Bladene er gradvis avsmalnende mot en variabel fargeløs hårspiss som er noe nedløpende.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Tundragråmose vokser i grønne til grågrønne matter med opprette, sparsomt forgreinede skudd på opptil 10 cm. Bladene er opprett, har en avrundet kjøl, bredest rett over basis og gradvis avsmalnende mot en variabel (kort/lang/bred/smal) fargeløs hårspiss som er noe nedløpende langs bladkanten. Hårspissen er uregelmessig tannet, relativt tett papilløs med unntak av ytterste del som er nesten slett. Bladnerven er utydelig avgrenset, forholdsvis kort og bred og vanligvis forgreinet. Bladkanten er bredt tilbakebøyd helt ut til spissen. Bladcellene har tydelig bølgete cellevegger og er kort rektangulære til avlange. Hjørnecellene danner små avgrensede grupper med slette, oppsvulmede celler. Over hjørnecellene, langs bladkanten fins opptil 10 avvikende celler med slette cellevegger. Sporehus forekommer meget sjelden, er kort sylindriske og sitter på 1–2 cm lange stilker.
Økologi
Tundragråmose vokser eksponert på næringsfattig sandholdig jord, ofte i heivegetasjon.
Utbredelse
Tundragråmose forekommer på Svalbard.
Forvekslingsarter
Tundragråmose skilles fra R. canescens ssp. latifolium ved at sistnevntes blad er raskt avsmalnende mot spissen, samt at denne har papiller på hele hårspissen. Tundragråmose skiller seg fra beitegråmose R. elongatum og fjærgråmose R. ericoides ved at disse har rikelig med korte sidegreiner, tydeligere kjøl på bladene og tydeligere nerve.