Solkorallsopp
Ramaria flavobrunnescens
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Anne Molia
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Solkorallsopp har tynne, nesten gjennomskinnelige greiner. Dette eksemplaret er fotografert i Akershus den 30. august 2009.
Solkorallsopp er en ganske liten og tynnkjøttet, fargeglad art med nesten gjennomskinnelige greiner. Svært karakteristisk er de u-formete greinvinklene, som også sees i de kortspissete greintoppene.
Kjennetegn
Denne arten har sine kjerneområder langs kysten av Aust-Agder og Hardangerfjorden. Her er den fotografert ved Arendal, Aust-Agder.
Fruktlegemene er relativt små og tynnkjøttete, med tynne greiner (kan minne om forgreiningsmønstret hos reinlav, med åpne, avrundete greinvinkler). Unge greiner er livlig gule til mer oransjegule, greinene er noe hygrofane, og stammen er livlig gul over bakkenivå. Kjøttet er hvitt, med gultone i ytre greiner. Lukten er behagelig, og noe maisaktig ved gjennomskjæring.
Sporene er små, 8–9,5 x 3,5–4(–4,5) μm, (smalt) ellipsoide til sylindriske og tydelig vortete. Hyfene har bøyler.
Habitat og utbredelse
Dette er en edellauvskogsart; som vokser i relativt fattig til rik lågurteike-(-linde)skog, inkludert hagemarkskog, samt brattlendt, middels rik lind- og hasselskog på skredjord, enkelte funn stammer også fra middels rik bøkeskog. Kjerneområdene er langs kysten av Aust-Agder og langs Hardangerfjorden. Arten er kjent fra kyststrøk nord til Trøndelag. I Sverige er arten rapportert fra sørlige bøkeskoger (Söderberg 2005), og den forekommer også helt sør i Finland (jf. Kotiranta m. fl. 2009).
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-2, T4-C-3, T4-C-6, T4-C-7 og muligens T4-C-10, T4-C-11
Solkorallsopp er karakteristisk, og når den befinner seg i sitt typiske habitat, lågurteikeskog eller rasmarklindeskog, kan den vanskelig forveksles med andre arter.
Forvekslingsarter
Solkorallsopp er karakteristisk, og kan knapt forveksles med andre arter i sitt typiske habitat, lågurteikeskog eller rasmarklindeskog. Den har heller ingen genetisk svært nære slektninger i Nord-Europa. Stor korallsopp kan likne, men er mindre livlig gul og langt mer kraftig og kjøttfull. Kruskorallsopp har mer sprikende greiner og tupper og klebrig og gelatinøst kjøtt. Ramaria krieglsteineri kan også ha livlige gul(oransje)-farger, men skiller seg i forgreiningsmønsteret og på betydelig større (mer langsmale) sporer. De to sistnevnte har dessuten hyfer uten bøyler. Holotypen for R. flavobrunnescens er amerikansk (fra North Carolina – DNA-sekvensering av denne ble mislykket), men morfologien til vår europeiske art stemmer med denne. I Norge ble vi først kjent med solkorallsopp etter at den ble påvist av Ilkka Kytövuori under feltarbeid i Hardanger i 2005, og første norske angivelse er i Rødlista for arter fra 2010 (Brandrud m.fl. 2010a). Alt tidligere innsamlet materiale av arten har ligget under andre navn i herbariet (R. aurea, R. flava, m.m.).
