1. Arter på nett
  2. Rettvinger Orthoptera
  3. Løvgresshopper og sirisser Ensifera
  4. Tettigonoidea
  5. Tettigonoidea2

Buskhopper Pholidoptera griseoaptera (De Geer, 1773)

Forrige Opp Neste

Buskhopper er en ganske liten, brun, tettbygd art med svært reduserte vinger. Den trives i fuktige biotoper med buskvegetasjon, og finnes i Oslofjordområdet og langs kysten fra Halden til Agderfylkene.

Buskhopper.
Creative Commons Attribution | Lars Ove Hansen

Hunn av buskhopper Pholidoptera griseoaptera

Størrelse

Kroppslengde hann 13–20 mm. Kroppslengde hunn 16–20 mm. Leggebrodd 8–11 mm.

Kjennetegn

Ganske liten, tettbygd art. Fargen varierer i sjatteringer av rødbrunt, mørkebrunt og gråbrunt. Vanligvis er oversiden av hodet, brystet, samt deler av framvingene lysebrune. Sidene av ryggskjoldet er vanligvis kantet med en smal, gulhvit stripe bakerst som innad er avgrenset av en svart tegning. Bakkroppens underside er gulaktig, og baklåret har gjerne en svart lengdestripe på yttersida. Begge kjønn har reduserte vinger. Hannens vinger består bare av spilleorganet og måler 3–5 mm. Hunnens vinger er redusert til små, knapt synlige lapper. Begge kjønn mangler bakvinger. Hunnens leggebrodd er kraftig oppoverbøyd. Nymfene er i alle stadier ensfarget mørkebrune eller nesten svarte med en bred lys ryggstripe. Som små ser de ut som ulveedderkopper.

Buskhopper.
Creative Commons Attribution | Hallvard Elven

Ung nymfe av buskhopper Pholidoptera griseoaptera

Forvekslingsarter

De voksne kan kjennes på kombinasjonen av rent brun/grå kropp og svært korte vinger. Lynggresshoppe ligner, men har likevel lengre vinger og vanligvis noe grønt på kroppen. Nymfene kan særlig forveksles med nymfene til lynggresshoppe, men eldre nymfer av lynggresshoppe har alltid noe grønt på baklårene.

Sikadegresshoppe.
Sikadegresshoppe Metrioptera roeselii (Hagenbach, 1822)
Lynggresshoppe.
Lynggresshoppe Metrioptera brachyptera (Linnaeus, 1761)

Totalutbredelse

Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa, men mangler i Sør-Europa. I Skandinavia finnes arten kun i de sørlige områdene. Østover inn i Russland øst til Ural.

Utbredelse i Norge

Arten har sin hovedutbredelse i Oslofjordsområdet hvor den er vanlig, og finnes videre sørvestover langs kysten gjennom Telemark til Agderfylkene. Den går knapt innover i landet.

Levested og økologi

Arten trives i fuktige biotoper med buskvegetasjon, gjerne i rike og frodige kratt. Den kan være vanlig i hagemark og jordbruksområder. Den påtreffes også gjerne i skogbryn, men går ikke noe videre inn i skogen eller opp i trærne. Eggene bores ned i fuktig jord eller legges i plantestengler og morkent tre. De klekker om våren etter to overvintringer og er avhengig av høy fuktighet for å klekke. Nymfene kan vanligvis finnes fra mai og fram til slutten av juli eller begynnelsen av august. De gjennomgår syv nymfestadier. De voksne gresshoppene viser seg fra slutten av juli og utover til oktober. Arten er meget hardfør og kan overleve flere frostnetter. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser planteføde, men tar også andre insekter og edderkopper. Arten er aktiv og synger både om dagen og natten, i sol og i gråvær. Aktiviteten er dog høyest på lune sensommerkvelder, hvor hannene kan synge i stort antall.

Sang

Vimeo video: Pholidoptera griseoaptera lokkesang

Pholidoptera griseoaptera lokkesang

Hannens lokkesang er forholdsvis kraftig og kan høres på vel 15 meters avstand. Sangen er også relativt lavfrekvent og dermed godt hørbar for de fleste mennesker. Sangen består av en serie korte metalliske strofer, «tsssrt», som spilles med ujevne mellomrom på 0,5­–3 sekunder. I kjølig vær høres sangen mer ut som «tsitsitsi». Hannene spiller ofte flere sammen og kan da tilpasse sangen etter hverandre så de spiller synkron vekselsang.