1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Reinlavgruppen

Kvitkrull Cladonia stellaris (Opiz) Pouzar & Vezda

Forrige Opp Neste
Kvitkrull.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Typisk utviklet kvitkrull sammen med tyttebær og furumose i næringsfattig furuskog.

Kvitkrull er en lett kjennelig reinlavart med sine tettgreina, hodeforma topper og gråhvit til gulhvit farge. Den er særlig vanlig i åpne, næringsfattige, kontinentale skoger og heiområder.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene hos kvitkrull er rikt forgreina med variabel, men overveiende firedelt forgreining. De danner tettgreina, regelmessig avrunda hoder med opprette eller allsidig bøyde greinspisser. Podetiene kan bli opp til 15 cm høye. Overflata av podetiene er filtaktig, uten bark og skjell. Fargen er overveiende gulhvit til gråhvit med små gulgrønne flekker som skyldes ujevn fordeling av alger. Basalskjell mangler hos kvitkrull.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er brune, uanselige og nesten runde og sitter i grupper i greinspisser.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De har brunaktige munninger og fargeløs gelatin og sitter i greinspisser.

Kjemi

Tallus reagerer K-, PD- og UV+ blåhvitt. Kvitkrull inneholder perlatolsyre og usninsyre, ofte også isousninsyre og en fettsyre i tallus. Psoromsyre kan forekomme i sjeldne tilfeller. I sjeldne tilfeller kan perlatolsyre mangle. Slike eksemplarer fluorescerer ikke under UV-lys.

Økologi

Kvitkrull er vanlig og ofte dominerende på bakken i kontinentale lavfuruskoger, lavbjørkeskoger og lavalpine heiområder. Den vokser også på bergframspring og blokker med tynt humuslag samt i kystheier, men erstattes ofte av andre reinlavarter i kystnære strøk og på forstyrra mark.

Utbredelse i Norge og Norden

Kvitkrull er utbredt i hele landet, men den er noe mer sjelden i kystområder på Sør- og Vestlandet. Den finnes også på Svalbard. Kvitkrull er også utbredt i Sverige, Finland og Danmark, men mangler på Island.

Utbredelse i verden for øvrig

Kvitkrull har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule i arktisk til nordlig temperert sone. Den har hovedtyngden i boreal sone. Arten er utbredt i nordlige Eurasia og Nord-Amerika med utløpere til fjellkjeder lenger sør som Alpene, Kaukasus, Himalaya og Appalachene. Kvitkrull er ikke kjent fra den sørlige halvkule.

Forvekslingsarter

Kvitkrull kan muligens forveksles med kystreinlav Cladonia portentosa.

Kystreinlav.
Kystreinlav Cladonia portentosa (Dufour) Coem.

Kommentarer

Kvitkrull er en så karakteristisk reinlav at den sjelden forveksles med andre arter. Det eneste måtte være kystreinlav Cladonia portentosa som også kan ha avrunda, hodeforma topper. Kystreinlav er likevel aldri så tettgreina som kvitkrull og har ofte en mer grågrønn farge. Dette er uten tvil den mest brukte reinlavarten i dekorasjoner og representerer sammen med andre reinlavarter en viktig beiteressurs for rein.

Rasen med psoromsyre er i Europa bare kjent fra Norge og er svært sjelden. Den er ellers utbredt i Japan og Alaska og har vært betraktet som en egen art Cladonia aberrans. Nyere molekylære studier tyder imidlertid på at forekomst av psoromsyre i kvitkrull ikke har taksonomisk betydning.