Pulverrødbeger
Cladonia pleurota
Pulverrødbeger med regelmessige begre og sorediøs overflate.
Pulverrødbeger har oftest regelmessige begre som danner soredier både på utsiden og inni begrene. Det er en vanlig art i hele landet, både på humusrik jord og på død ved.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er opp til 3 cm høye, med regelmessige og ofte jevnt avsmalnende begre. Begrene er forholdsvis breie, normalt til 7 mm, sjelden opp til 15 mm breie. Fargen er overveiende gulgrønn til grågrønn. Overflaten av podetiene er dekket av grove til ganske fine soredier i øvre del og innvendig i begrene. Nedre del av podetiene er som regel barkkledd. Eldre og rikt fertile eksemplarer kan ha få eller ingen soredier. Basalskjellene er vedvarende, runde til avlange, ca 2 mm lange. De har ofte okergule flekker ved basis.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er skarlagensrøde og sitter enkeltvis eller flere sammenvokste langs kanten av begrene, av og til på korte stilker.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter langs begerkanten.
Kjemi
Tallus reagerer K-, PD-, C-, KC+ gult og UV-. Pulverrødbeger inneholder usninsyre og zeorin som konstante stoffer i tallus. Som regel forekommer også porfyrilsyre og isousninsyre. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre. Zeorin danner nålforma krystaller på podetiene i eldre herbariemateriale.
Økologi
Pulverrødbeger vokser oftest på død ved og humusrik jord i åpne skogsområder og heiområder. Den er spesielt vanlig på granstubber på hogstflater og i unge granplantefelt. Arten forekommer ellers på torv i myrområder og på berg og blokker med velutviklet humusdekke.
Utbredelse i Norge og Norden
Pulverrødbeger er utbredt og vanlig i hele landet. Den er også påvist på Svalbard og Bjørnøya. Arten er ellers utbredt i Sverige, Finland og Danmark. Den forekommer sjelden på Island og Færøyene.
Utbredelse i verden for øvrig
Pulverrødbeger er en vidt utbredt art både på den nordlige og sørlige halvkule. Den forekommer i tempererte områder og arktiske/antarktiske soner. Arten er kjent fra Europa, Macaronesia, Asia, Nord-Amerika, Australasia og Hawaii samt fra sørlige Sør-Amerika og Antarktis.
Forvekslingsarter
Arten kan forveksles med grynrødbeger Cladonia coccifera, begerfausklav Cladonia deformis, heirødbeger Cladonia diversa og bleikbeger Cladonia carneola.
Kommentarer
Typisk utformet er pulverrødbeger ganske enkel å bestemme. Rikt fertile eksemplarer uten soredier er derimot vanskelig å skille fra grynrødbeger og heirødbeger som har samme kjemi. Begerfausklav er generelt mer finsorediøs og slankere mens bleikbeger har bleike, nesten gjennomskinnelig podetier og annen farge på fruktlegemer og pyknidier.