Melrødtopp
Cladonia macilenta
Melrødtopp kan kjennes på stavforma, ugreina eller svakt greina finsorediøse, grå til grågrønne podetier med butte ender. Den vokser på død ved og humsrik jord i det meste av landet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
En litt avvikende form av melrødtopp hvor podetiene i tillegg til soredier også danner barkkledde gryn og små utstående skjell.
Tallus
Podetiene er stavformet og ugreina eller svært sparsomt greina nær spissen. De kan bli opp til 3, sjelden 4 cm høye og har normalt butte spisser, men kan i sjeldne tilfeller være sylformet tilspisset. Fargen på podetiene er overveiende lyst grå til grågrønt, sjelden gulgrønt. Overflaten av podetiene er normalt dekket av relativt fine soredier, men kan være barkkledd nær basis. Avvikende former kan ha barkkledde gryn og/eller skjell, særlig mot basis. Basalskjellene er vedvarende, små, ca 1 mm lange, og kan være med eller uten soredier.
Fruktlegemer
Fruktlegemer forekommer relativt sjelden. De er røde og sitter i spissen av podetiene.
Pyknidier
Pyknidiene er små, røde, og sitter i spissen av podetiene. Av og til forekommer pyknidier også på basalskjellene.
Kjemi
Hos melrødtopp forekommer to kjemiske raser:
(1) Tallus reagerer K+ gult, PD+ gult og UV- eller UV+. Inneholder thamnolsyre, enten alene eller sammen med barbatinsyre og 4-O-demethylbarbatinsyre i tallus.
(2) Tallus reagerer K-, PD- og UV+. Inneholder barbatinsyre og 4-O-demethylbarbatinsyre i tallus.
Begge rasene kan sjelden også inneholde usninsyre eller andre stoffer i små mengder.
Eldre herbarie-eksemplar av melrødtopp som viser typisk voksesubstrat på død ved og eroderte podetier hvor sorediene i stor grad har falt av.
Økologi
Melrødtopp vokser oftest på død ved som f.eks. stubber og læger. Den er også vanlig på humusrik jord, torv og døende moser samt på trebasiser. Melrødtopp er en hyppig forekommende pioner på brannflater, vegskjæringer og andre forstyrra habitat samt på blokker og bergframspring med tynt humusdekke.
Utbredelse i Norge og Norden
Melrødtopp er utbredt i hele landet. Kjemotype 1 er vanligst i kyststrøk, mens kjemotype 2 finnes i alle deler av landet. Arten er vanlig også i Sverige, Finland og Danmark. Kjemotype 1 har en markert suboseanisk utbredelse mens kjemotype 2 er vidt utbredt. Melrødtopp forekommer sjelden også på Island.
Utbredelse i verden for øvrig
Kjemotype 1 av melrødtopp har en kystbundet diskontinuerlig utbredelse i Europa og Nord-Amerika, mens kjemotype 2 har en sirkumboreal utbredelse i Eurasia og Nord-Amerika. Arten er vidt utbredt også på den sørlige halvkule.
Forvekslingsarter
Melrødtopp kan forveksles med kystrødtopp Cladonia floerkeana og gaffelrødtopp Cladonia alpina.
Kommentarer
Kystrødtopp kan ligne melrødtopp, men den danner normalt barkkledde gryn og skjell uten å danne soredier. Gaffelrødtopp har ofte mer forgreina podetier og andre kjemiske karakterer (inneholder porfyrilsyre).
Former med slanke, tilspissa podetier har tidligere vært betraktet som en egen art, Cladonia bacillaris, men ettersom det er mange overgangsformer betraktes den for tiden innenfor variasjonsbredden av melrødtopp. Avgrensningen er ikke helt klarlagt og det er derfor mulig at melrødtopp må betraktes som et artskompleks, eller eventuelt en samling av kryptiske arter.