Periclistus brandtii
Hunn av Periclistus brandtii.
Periclistus brandtii danner ikke egne galler, men tilhører inkvilinene og parasitterer gallen til Diplolepis rosae og Diplolepis eglantariae. Arten skiller seg fra nærstående arter ved at den har heldekkende struktur på mesopleuron. I Norge finnes den nord til Trøndelag.
Kjennetegn
Arten kjennetegnes ved blant annet en lukket radialcelle og mye hår i basis av første bakkroppsledd. Mesopleuron har heldekkende struktur.
Hunn: Antennene er mørkebrune til svarte med 13 antenneledd. Tredje antenneledd (F1) er like langt eller noe kortere enn fjerde antenneledd (F2), F2 er bare litt lengre enn F3. Hodet og mellomkroppen er svarte. Notauliene har full lengde, men midtfura imellom dem er halvparten så lang. Mesopleuron er dekt med langsgående stripestruktur. Bakkroppen er nøttebrun til svart. Det er tett behåring ved basis av bakkroppen. Det er mye punktuering. Vingene har mørke ribber og jevn behåring og radialcellen er lukket. Lengde 2,3–3,0 mm.
Hann: Ligner hunnen, men har 14 antenneledd, hvorav det tredje antenneleddet er noe bøyd. Lengde 1,7–2,1 mm.
Hann av Periclistus brandtii.
Hunn av Periclistus brandtii.
Vertsforhold
Inkvilin på rosegallen til Diplolepis rosae og D. eglantariae.
Utbredelse
Vanlig på Sør- og Østlandet.
Forvekslingsarter
Skilles fra Periclistus caninae ved at P. brandtii har heldekkende struktur på mesopleuron.
