Andricus quercusramuli (Linnaeus 1761)

Sommergallen dannes i eikeblomstene i mai. Den utvikler seg etter hvert til å ligne en bomullsdott på grunn av de lange hvite hårene. 

Vintergallen vokser ut av en knopp og kan se ut som en nøtt. Formen på vintergallen ligner et prosjektil, hvor en tredjedel av gallen stikker ut av knoppskjellene.

Partenogenetisk hunn: Antennene har 13 antenneledd, og kroppen er ensfarget svart eller mørkebrun. Lengde 4,2–5,0 mm.

Hunn: Antennene har 13 antenneledd, hvorav det tredje leddet er langt og tykt. Hodet er oransjegult til gulbrunt, glatt og med spredt behåring. Munndelene er oransjegule. Mellomkroppen er oransjegul til brun, og glatt med noen mørkere felt. Notauliene har full lengde, men ryggsiden har en svak og kort midtfure. Vingeskjellene (tegulae) er lysegule. Skutellum har mønster og lange overliggenede hår. Mesopleuron er delvis glatt med noe langsgående striper. Beina er gule til oransjebrune og med korte hår. Vingene har lysebrune ribber og jevn behåring. Bakkroppen er skinnende og mørk nøttebrun med tydelig adskilte segmenter. Lengde ca. 1,7 mm.

Hann: Antennene har 15 antenneledd hvorav det tredje leddet er tykt og bananformet. Hodet er oransjegult, glatt og skinnende. Munndelene er oransjegule. Mellomkroppen er oransjegul til brun, og glatt med noen mørkere felt. Full lengde på notauliene, men en svak og kort midtfure. Vingeskjellene (tegulae) er lysegule. Skutellum med mønster og overliggende hår. Skutellgropene er adskilte med en brun linje. Mesopleuron er delvis glatt med noen langsgående striper. Tydelig mørkere framkant. Beina er gule til oransjebrune med mørke klør. Vingene har gylne ribber og hår. Bakkroppen er skinnende mørk nøttebrun med ett hovedsegment. Lengde ca. 2,1 mm.

Vintergallen dannes i knopper og modnes i mai–juni. Den kan også ligge ett år i bakken før den klekker året etter. Sommergallen inneholder flere titalls larvekammer og har både hunnveps og hannveps. Den dannes i blomsterraklene og får etterhvert svært karakteristiske hvite hår på utsiden.

Utbredt på Sør- og Østlandet. 

Vintergallen kan forveksles med gallen til Andricus paradoxus, men mangler de korte hvite stripene som A. paradoxus skal ha. Dette er dessverre ikke enkelt, og her er ofte klekking eller DNA-strekkoding den sikreste måten å finne svaret på. Galler fra Norge har blitt bestemt til A. paradoxus, mens DNA-strekkoding av de samme gallene har gitt samme strekkode som A. quercusramuli.