Andricus inflator
Hunn klekt fra vintergall av Andricus inflator.
Andricus inflator har to generasjoner med to særegne galler. Sommergallen dannes på forsommeren i knopper, mens vintergallen dannes i bladhjørner på greiner. Arten er utbredt på Østlandet, og er ofte å finne på mindre eiketrær. Den opptrer ofte tallrikt.
Kjennetegn
Fersk gall under modning. Fra denne klekker hann- og hunnveps.
Sommergallen er først grønn og ser ut som et oppsvulmet skudd på eika. Den blir senere vedaktig og en del av treet. Selve gallen har en åpning øverst og et rosafarget larvekammer inni.
Vintergallen dannes i knopper/meristem på greina og vokser til en 6 mm stor kule som faller av greina om høsten.
Partenogenetisk hunn: Antennene er gule og med 14 antenneledd hvorav det tredje er rett og relativt tykt. Hodet er mørkebrunt og skinnende. Munnpalpene er lyse i likhet med kjevene, men disse er mørke i kantene. Mellomkroppen er mørkebrun, noe skinnende og med spredt behåring på sidene. Notauliene har full lengde, men ingen midtfure på ryggsiden. Vingeskjellene (tegulae) er svarte. Skutellum har et grovt mønster under sterk behåring. Mesopleuron er skinnende med noe hår i nedre del. Beina er mørkt brunrøde, med spredt behåring. Vingene har lyse ribber og hår. Bakkroppen er mørk rødbrun med mørkere bakpart, og tydelig adskilte segmenter. Lengde ca. 3,6 mm.
Hunn: Antennene er gulbrune eller mørkere og med 14–15 antenneledd hvor det tredje leddet er langt og tynt. Hodet er brunsvart og delvis skinnende med læraktig (coariaceous) mikrostruktur og lyse hår. Munndelene er lysebrune. Mellomkroppen er brunsvart med tynn behåring og med lysere felt på ryggsiden. Notauliene er komplette og med full lengde, ingen midtfure. Vingeskjellene (tegulae) er mørkebrune. Skutellgropene er grunt adskilt. Skutellum er hårete. Mesopleuron skinnende og delvis skulpturert. Beina er mørkt brunrøde og hårete. Vingene har brune ribber med lysere hår. Bakkroppen er mørk rødbrun til svart, skinnende og med tydelig adskilte segmenter. Lengde ca. 1,4 mm.
Hann: Antennene er mørkegule til brune med 15–16 antenneledd. Førsteleddet (scapus) er relativt tykt, og tredjeleddet er rett. Hodet er mørkebrunt. Munnpalpene er lyse, og det samme er kjevene som også har mørke kanter. Mellomkroppen er mørkebrun og noe skinnende, og med spredt behåring på sidene. Notauliene har full lengde. Mellom notauliene er en veldig kort midtfure kun i bakkant. Beina er gulbrune med mørke hofter og klør. Vingene har lyse ribber og hår. Bakkroppen er mørk brun og med tydelig adskilte segmenter. Lengde ca. 2,8 mm.
Vertsforhold
Arten er knyttet til eik hvor den har begge generasjonene.
Utbredelse
Arten er utbredt på Sør- og Østlandet.
Forvekslingsarter
Sommergallen kan forveksles med gallen til Andricus curvator, men denne har et lyst larvekammer inni gallen. A. inflator har et rødt/rosa larvekammer.
Galler av Andricus inflator blir tydelige når de forvedes og trærne mister løvet.
Gall av Andricus inflator under vekst.
Inne i det ytre laget av galllen hos Andricus inflator, er det et indre kammer som har en rødlig farge under voksestadiet.
En gall med den partenogenetiske generasjonen av Andricus inflator i vekst.
Galler fra fjoråret forvedes og blir en del av treet.
Den overvintrende gallen sitter i bladhjørnet på eikegreina.