Nettvingene er med i Linné sitt store verk Systema Naturæ fra 1758. Av de 15 artene han har med i den gruppen vi i dag regner som nettvinger, er sju fra Norden. Senere føyer han til fire arter i 1761 og 1767. Nå er det kjent 75 nettvingearter fra Norden, og alle presenteres her.
Innhold
En av de første oversiktene over nettvinger som forekommer i Norge ble publisert av W.M. Schøyen i 1887. Etter dette er det mest entomologer fra Danmark og Sverige som utgir oversikter over nettvinger i Norge. Peter Espen-Petersen (1902) og Bo Tjeder (1945) publiserer enkeltfunn og tabeller som viser forekomsten av nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer i Norge.
Lita Greve utga i 1987 et hefte i Norske Insekttabeller som til nå er den eneste publikasjonen på norsk om denne gruppen. Heftet gir en fyldig oversikt med bestemmelsestabeller og illustrasjoner av nettvingene inkludert mudderfluene og kamelhalsfluene. De mest anvendelige publikasjonene for bestemmelse av norske arter har ellers vært et bind i Danmarks Fauna fra 1929 av Esben-Petersen og Martin Meinander sitt verk «The Neuroptera and Mecoptera of Eastern Fennoscandia» fra 1962. Et europeisk verk som fremdeles er sentralt er Die Neuropteren Europas av Aspöck, Aspöck og Hölzel (1980).
Vi har i denne presentasjonen fått lov til å bruke tekstutdrag og bilder fra «Danmarks netvinger» av Ole Fogh Nielsen utgitt i 2015 av Peder Skou på hans forlag Apollo Booksellers. Videre har vi fått tillatelse til å gjengi illustrasjoner fra «Suomen Verkkosiipiset», som utkom på Tibiale forlag i 2014, skrevet av Teemu Rintala, Tomi Kumpalainen og Peteri Ahlroth.
De fennoskandiske kartene som presenteres er basert på finske http://biolcoll.utu.fi/hemi/neur/verkmaps.htm, «Danmarks netvinger», tabellverk i svenske «ArtDatabanken» og Kjell Magne Olsen sin oppdaterte oversikt over publiserte og hans egne funn fra Norge. Kartene er produsert av Marc Daverdin ved NTNU Vitenskapsmuseet og viser kjent utbredelse i januar 2017.
Neuroptera - en samlesekk som har blitt oppdelt flere ganger
I Systema Naturæ fra 1758 delte Linné insektene, inkludert noen andre leddyr, i syv ordener: biller, nebbmunner, sommerfugler, veps, «de uten vinger» og nettvinger eller Neuroptera. I denne inndelingen omfatter Neuroptera mange grupper som vi i dag klassifiserer som egne ordner. Noen grupper skilte seg klart fra de andre og ble tidlig oppfattet som egne ordener; øyenstikkere, døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Neuroptera bestod lenge av det vi i dag kaller nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer og også skorpionfluer (nebbfluer). Den siste gruppen er mer i slekt med andre insektordner og hører ikke sammen med de tre andre gruppene som utgjør en evolusjonær enhet.
Sentrale personer som har jobbet med nettvinger i Norge og Norden
Fra slutten av 1800-tallet og frem til 2000-tallet er det i første rekke fire personer som har jobbet aktivt med nettvinger i Norge og Norden. Dette er:
Peter Esben-Petersen (1869-1942) var lærer i Silkeborg på Jylland hvor han bodde det meste av sitt liv. Han var spesielt interessert i nettvinger, men forfattet også bindene i Danmarks Fauna om rettvinger og døgnfluer. Samlingene hans er bevart i Zoologisk Museum i København og Naturhistorisk Museum i Århus. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i København. Esben-Petersen skrev en rekke artikler om nettvinger i Danmark, men også om nettvinger i «arktisk Norge». Han beskrev flere arter, deriblant Sisyra jutlandica fra Århus.
Martin Meinander (1940-2004) var født i Grankulla, Finland og var utdannet ved Universitetet i Helsinki. Han var konservator ved Zoologisk museum og senere direktør ved det samlete Naturhistoriske museum og underviste også ved universitetet i Helsinki. Han har beskrevet mange nye slekter og arter, men ingen fra Norden. Meinander var aktiv, også som redaktør, i flere naturhistoriske foreninger både i Finland og internasjonalt. Han var en sentral politiker i Helsinki og var i perioden 1996 til 2003 viseordfører.
Bo Tjeder (1901-1992) var født i Stora Tuna i Dalarna. Fra 1921 til 1963 arbeidet han som bankmann i Göteborg. I 1957 ble han æresdoktor ved Lunds Universitet og i 1963 ble han «kalt» til forsker ved Lunds Universitet. Han var meget produktiv, særlig når det gjelder nettvingene. Monografiene over ulike afrikanske nettvinger utgjør mer enn 1100 sider, men også når det gjelder nordiske arter var han aktiv, i perioden 1930 til 1960 beskrev han syv nye arter fra Sverige eller Danmark.
Lita Greve Jensen (født 1937) studerte zoologi ved Universitetet i Bergen og tok sin hovedfagsoppgave i 1961. Hun ble i 1962 ansatt ved Zoologisk museum i Bergen hvor hun var til hun pensjonerte seg som førsteamanuensis. Først studerte hun krepsdyr i ordenen Tanaidacea og reker (Decapoda, Natantia) men gikk senere mer over til studier av insekter. Hun har særlig arbeidet med nettvingene i vid forstand og med de «laverestående» gruppene av fluer. Bergen Museum har i dag en stor samling av nettvinger som resultat av hennes innsamlinger. Lita Greve er medlem i Norsk entomologisk forening og har hatt mange tillitsverv i foreningen. Hun har skrevet flere av de Norske Insekttabellene og har vært aktiv skribent i serien Fauna fra Hardangervidda som tok for seg insekter og andre laverestående dyregrupper i høyfjellet.
Peter Esben-Petersen
Lita Greve Jensen
Kildemateriale
Etter tillatelse er innholdet i nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer i Norge og Norden basert på boken «Danmarks netvinger» av Ole Fogh Nielsen, utgitt i 2015 av Peder Skou på hans forlag Apollo Booksellers. Kjell Magne Olsen, BioFokus og Kaare Aagaard, NTNU Vitenskapsmuseet har oversatt, justert og komplettert tekstene, så de fremstår noe forskjellig fra de opprinnelige. For arter som ikke finnes i Danmark, er tekstene nyskrevet for denne nettutgaven.
Det er også gitt tillatelse til å gjengi illustrasjoner fra «Suomen Verkkosiipiset» av Teemu Rintala, Tomi Kumpalainen og Peteri Ahlroth, utgitt på Tibiale forlag i 2014.