Furukamelhalsflue
Raphidia ophiopsis
Raphidia ophiopsis var kjent allerede av Linné, men hans art inkluderte nok også de to andre artene som er vanlige i Skandinavia.
Kjennetegn
Hode mørkebrunt, men med omfattende lysere partier nedenfor antennefestene, gjerne hovedsakelig rødbrunt og med enda lysere clypeus. Antennene mørke, men gradvis lysere i indre del. For- og bakkroppen mørkebrune, men med noen lysere flekker og mer eller mindre omfattende gule kanter på tergitter og sternitter. Vingene glassklare med hovedsakelig mørke ribber, men særlig er indre deler av lengderibbene lyse, og det er også mindre partier av både lengde- og tverribber ellers i vingen som er lyse, nærmest hvite. I vingenes costalfelt er det 8–9 tverribber. Tre store celler (discoidalceller) på skrå nedover mellom vingemerket og fremre gren av media. Vingemerket er mer eller mindre mørkt brunt, ca. 1,5 ganger så langt som høyt og nesten alltid med kun én tverribbe. I bakvingen er indre deler av radius forbundet med indre deler av media med en ribbe som er parallell med vingens lengdeakse. Hunnen har en lang, tynn eggleggingsbrodd ytterst på bakkroppen, men ellers likner kjønnene hverandre. Hos hunnen er bakkanten på 7. sternitt, sett fra siden, svakt innbuktet i nedre kant. Hos hannen har paramerene tenner i kanten. Beina er noe lysere brune enn kroppen. Forvingelengde 8–11,2 mm.
Forvekslingsarter
Det er flere svært like arter (og underarter) sørover i Europa, men under nordiske forhold gjør kombinasjonen av mørkt vingemerke med én tverribbe og tre discoidalceller at arten er lett gjenkjennbar.
Levevis
Larvene lever i og under bark, så godt som utelukkende på bartrær, og med klar preferanse for furu. De jakter i stor grad på spretthaler og små edderkopper, muligens også billelarver. De voksne kan finnes både på bartrær og på unge løvtrær. De spiser høyst sannsynlig små insekter som bladlus og sikader. Lokalitetene ligger gjerne i områder med varmt lokalklima. En del norske dyr er fanget med malaisefeller.
Livssyklus
Utviklingen er som regel toårig. Overvintring som larve, under bark eller i strølaget i nærheten. De voksne dyrene er på vingene fra mai til juli, eventuelt litt før og litt etter. Opptrer alltid i lave populasjonstettheter.
Utbredelse
R. ophiopsis er ikke uvanlig i Sør-Norge, og er ellers funnet helt nord til Finnmark. Arten er også utbredt i hele Sverige og Finland, men mangler i Danmark. Den finnes imidlertid igjen sør for Danmark, i Tyskland og sørover til Balkan, så det er nokså sannsynlig at den har bestander også der. Vår underart finnes ellers spredt videre østover til Ural og Irkutsk-regionen i Nord-Asia.