Okerbladlusløve
Wesmaelius concinnus
Wesmaelius concinnus er en stor og okerfarget bladlusløve.
Kjennetegn
Hode, forkropp og bakkropp er ensfarget okergule, og forvingene er svakt okergule, med ribber som er forsynt med små, mørke punkter. Forvingens costalfelt er bredt, og radius har normalt fire sidegrener, men eksemplarer med tre eller fem grener er ikke uvanlige. Det hender også at det er ulikt antall på høyre- og venstrevingen. Mellom de to innerste sidegrenene er det en tverribbe, i tillegg til den slektskarakteristiske ribben mellom radius´ innerste sidegren og media. Bakvingene er klare og med okergule ribber. Forvingelengde 10–12 mm.
Forvekslingsarter
W. concinnus likner på flere av våre andre bladlusløver, men kjennes ved tverribben mellom de to innerste sidegrenene fra radius. Kun dens nære slektning W. quadrifasciatus har også denne tverribben. De to artene er imidlertid lette å skille: hos W. concinnus er hode og forkropp ensfarget okergule, hos W. quadrifasciatus er de mørkebrune med kontrasterende gul midtstripe.
Levevis
Hunn av Wesmaelius concinnus i felt
Levestedene er både furuskog og heiområder med sprede furutrær, ofte på tørre og sandede lokaliteter. Man finner dyrene særlig på furu. Både de voksne og larvene er rovdyr som jakter ulike små insekter. Arten kan bankes ned fra furutrær, og den kommer dessuten til lys.
Livssyklus
Etter parringen legger hunnen eggene i sprekker i bark eller under skjellene ved roten av furunåler. Egget overvintrer, hvilket er uvanlig blant våre nettvinger. Eggene klekkes om våren, og larvene lever på furutrærne, hvor de gjennomgår tre larvestadier. Når larven er utvokst, spinner den en kokong mellom nålene, og i denne forpupper den seg. Puppestadiet varer i noen få uker, og de voksne dyrene kan finnes fra slutten av mai til begynnelsen av august. Der er én generasjon i året.
Utbredelse
W. concinnus er vidt utbredt i Norge, hvor den er funnet fåtallig helt nord til Finnmark. Den har en tilsvarende utbredelse i Sverige og Finland, mens i Danmark betraktes den som lokal og mindre vanlig. Utenfor Norden kjennes den fra Mellom- og Nord-Europa.