Vrangbladlusløve
Hemerobius contumax
Hemerobius contumax er kjent fra kun ett gammelt funn i Norge.
Kjennetegn
Hode mørkebrunt, men oftest med grågult eller lysere brunt ansikt, og forkropp mørkebrun med en bred, lys midtstripe. Bakkroppen er mørk. Forvingene er klare med kontrasterende mørke flekker og skygger, særlig langs de to rekkene av tverribber (eller i hvert fall den innerste), og bakkanten omtrent ensfarget brunaktig, ikke alternerende lys og mørk. De to tverribberekkene er helt parallelle og ligger tett ved siden av hverandre. Subcosta har alternerende lyse og mørke felter (mørkt der tverribbene i costalfeltet treffer); radius har normalt tre sidegrener. Bakvingene er gulbrune med mørkere ribber. Forvingelengde 6,5–9 mm.
Forvekslingsarter
H. contumax kan særlig forveksles med tre andre Hemerobius-arter, nemlig H. pini, H. fenestratus og H. atrifrons. Hos H. atrifrons er hodet skinnende sort, mens det er gråaktig eller brunt hos H. contumax. Hos H. pini skal forvingens to tverribberekker fjerne seg fra hverandre opp mot forkanten av vingen, mens de hos H. contumax er helt parallelle. Dette er imidlertid svært vanskelig å se uten sammenlikningsmateriale, og selv da er det ikke enkelt. H. fenestratus kjennes også på at det kun er den innerste tverribberekken som har mørke skygger, mens den ytterste er mer eller mindre uten (kan være nærmest usynlig). Hos H. fenestratus skal subcosta være noenlunde ensfarget brun, mot tydelig alternerende lys og mørk hos contumax. Det skal også være et gjennomskinnelig felt (”vindu”, jf. det vitenskapelige navnet) i den bakerste store cellen på midten av vingen. Også hannenes genitalier er ganske like på alle de fire nevnte artene, selv om det hevdes at disse inneholder sikre skilletegn.
Levevis
Arten er knyttet til bartrær, bl.a. i tette skoger med delvis døde trær. Den kan finnes på både furu, gran og lerk. Et studium i Polen viste at arten er vanlig forekommende i edelgrankroner der, særlig i høyereliggende strøk. Man kjenner i svært liten grad til artens tidlige stadier, men de lever sannsynligvis på stammer og grener av bartrær. De voksne dyrene kan bankes ned fra vegetasjon, og arten kan komme til lys.
Livssyklus
Biologi og livssyklus er nærmest ukjent, men en må anta at det er tre larvestadier. Overvintringen foregår sannsynligvis i tredje larvestadium, som hos øvrige Hemerobius-arter. Flygetiden for de voksne må en anta at strekker seg fra begynnelsen av mai til i hvert fall ut august. Antall generasjoner i året er ukjent.
Utbredelse
H. contumax er sjelden og har en utpreget sørlig utbredelse i Norden. I Norge er den kjent fra Vest-Agder (Sireosen før 1943, leg. E. Strand). Lita Greve (i 1987) oppgir også arten fra ”Midt-Norge” (som inkluderer Møre og Romsdal), men det er uvisst hva denne opplysningen henspiller på. Den er kjent fra flere lokaliteter i Sør-Sverige, og er som regel meget fåtallig i Danmark, og mangler helt i Island. Kartet viser en meget begrenset utbredelse i Finland. Dette skyldes at mange av de finske funnene muligens er H. fenestratus, og ikke tas med før de eventuelt er verifisert. Utenfor Norden finnes den i Nord- og Mellom-Europa, og det er også en del funn fra Hellas. Den finnes dessuten i Lilleasia og i Russland.