Blakkgulløye
Chrysopa phyllochroma
Da Chrysopa commata ble beskrevet som en selvstendig art i 1965, er det mye som tyder på at de som beskrev den begikk en liten feil eller to.
Kjennetegn
Nyere undersøkelser har vist at typeeksemplaret til C. phyllochroma Wesmael, 1841 samsvarer med C. commata (som varierer med hensyn til minst én karakter), mens det Kis og Újhelyi (1965) antok at var den arten som Wesmael beskrev i 1841, faktisk var den som skulle ha hatt et nytt navn. Det er dette taksonet som her omtales under C. phyllochroma, ettersom mye nyere litteratur har fulgt Kis og Újhelyis (1965) definisjon av de to artene, og at det derfor er denne som vanligvis omtales som C. phyllochroma nå for tiden. Nedenfor beskrives altså taksonet som sannsynligvis på et eller annet tidspunkt vil få et nytt navn. Det er ikke avklart om det kan finnes et synonym til C. phyllochroma som kan brukes på denne nye arten. I Norge er det ingen som tidligere har revidert museumsmaterialet, men i hvert fall på Naturhistorisk museum i Oslo står det ingen dyr som stemmer overens med C. phyllochroma sensu Kis og Újhelyi (1965).
Hodet er grønt med svarte flekker og streker: én bak hvert antennefeste, én mellom antennene, én foran hvert antennefeste og et par på hver side ned mot munndelene. Også palpene har mørke ringer eller flekker. Antenneskaftet (scapus) er uten mørk flekk. Antennene har mørkt eller svart andre ledd, og er ellers brungule innerst og litt mørkere ytterst. Forkroppens sider er ensfarget grønne, uten svarte sømmer mellom platene, men med små, mørke flekker ved vingefestene. Det er ingen svart flekk ved basis av første beinpar. Bakkroppen er gressgrønn. Forvingene er brede og ovale, og de fleste ribber er grønne med lange, svarte hår. Beina er grønne, og kloen er uten utvidelse ved basis. Forvingelengde 8–14 mm.
Forvekslingsarter
Denne arten kan særlig forveksles med C. commata (= phyllochroma Wesmael, 1840), som også har en svart flekk mellom antennene og to små, svarte flekker bak disse. De to artene skilles dog ganske lett på at C. commata har markante mørke furer mellom platene på forkroppens sider. Det sikreste skilletegnet er imidlertid hannenes genitalier, hvor artene er tydelig forskjellige, men dette krever at dyrene avlives og undersøkes under sterk lupe. Arten kan også lett forveksles med atypiske eksemplarer av C. abbreviata, hvor den buete, svarte linjen på hodets bakkant mangler. C. abbreviata har imidlertid klør med utvidet basis (krever stor forstørrelse).
Levevis
Ettersom det har vært mye sammenblanding mellom de to artene det her er snakk om, så er det stor usikkerhet med hensyn til levesteder og vertsplanter. Det er imidlertid mest sannsynlig at de begge forekommer i nokså åpne habitater, hvor de lever på forskjellige lave urter. Både larver og voksne er rovdyr som spiser små insekter, edderkopper og andre småkryp. Arten kan slaghåves i lav vegetasjon, og den kommer også til lys.
Livssyklus
Hunnen legger sannsynligvis eggene enkeltvis på vertsplantene. Eggene klekkes i løpet av få uker, og det er tre larvestadier. Larvene dekker seg ikke til med rusk og rask. Den utvokste larven spinner en silkekokong, hvori den overvintrer som prepuppe, og den forpupper seg den følgende sommer. De voksne dyrene kan finnes fra slutten av juni til slutten av august. Det er én generasjon i året.
Utbredelse
Arten uten mørke sømmer på kroppssidene er muligens/sannsynligvis ikke funnet i Norge. Det er imidlertid (antakelig) kun museet i Oslo som er gjennomgått med tanke på å fastslå hvilken/hvilke av de to artene som finnes her til lands, og der var den ikke å finne. Der var imidlertid mange ”C. commata” uten mørk flekk på antennebasis. Arten skal finnes i både Sverige, Finland og Danmark, men også i disse landene er det viktig med en revisjon av museumsmaterialet. Ettersom de to artene har vært sammenblandet er funndata i eldre litteratur meget usikre, men den finnes sannsynligvis i store deler av Europa og Asia.
I hvert fall plottene fra Norge, og det aller meste fra Sverige, skal egenlig overføres til kartet for C. commata sensu Kis & Újhelyi (1965). Det må en grundig revisjon og taksonomisk/nomenklatorisk opprydding til før en kan lage endelige karter for disse to artene.