Orden vannlopper (Cladocera) utgjør den viktigste undergruppen av bladføttingene (Branchipoda) med 80 arter i ferskvann i Norge. De finnes i alle typer lokaliteter fra innsjøer og små temporære dammer til rennende vann, og fra fjellområder til lavlandet. I rennende vann kan de være en viktig komponent i drivet, men også være knyttet til vegetasjonen og bunnsubstratet i stilleflytende partier.

Vannloppene kan deles i planktoniske og litorale former hvorav nær ¾ av artene tilhører den siste gruppen. Vår vanligste vannloppe, snabelkreps Bosmina longispina, er en plankton-litoral form, det vil si at den fins begge steder. Det store flertall er herbivore med alger og detritus som føde, mens noen få er rovformer (rovkreps Polyphemus pediculus, langhalerovkreps Bythotrephes longimanus, glassrovkreps Leptodora kindti). I pelagialen skjer fødeinntaket hovedsakelig ved filtrering, mens litorale former ofte bruker munnredskaper og ernærer seg av detritus og påvekstalger. Hydrakreps Anchistropus emarginatus lever i symbiose med Hydra.

Vannloppene har i hovedsak ukjønnet formering, også kalt partenogenese, i sommerhalvåret. Om høsten dukker hannene opp, og kjønnet formering resulterer i ephippier med hvileegg. Dette er et særtrekk for denne gruppen. Hvileeggene klekker først neste sesong. Noen arter kan også være aktive i vinterhalvåret (bl.a, vanlig kulekreps Chydorus sphaericus og kuledvergkreps Alonella nana).

Artsrikdommen avtar med høyde over havet. I Dokka-deltaet, som ble undersøkt jevnlig over en 4-års periode, ble det registrert 50 arter. Artsdiversiteten avtar mot høy og lav pH. Arter som mosenebbkreps Alona rustica og bruntvannskreps Acantholeberis curvirostris er eksempler på arter som forekommer hyppigst ved lav pH, og som er brukt som indikatorer i forsuringssammenheng. Stripenebbkreps Alona costata og brunstripenebbkreps A. rectangula er eksempler på arter som er vanligst i den andre enden av pH-skalaen.