1. Arter på nett
  2. Små krepsdyr i ferskvann
  3. Hoppekreps Copepoda H. Milne-Edwards, 1840
  4. Cyclopoida
  5. Cyclopidae
  6. Eucyclops

Langpigghalehops Eucyclops macruroides Lillj.

Forrige Opp Neste

Langpigghalehops har to lange bakkroppsvedheng med en rad av spesielt kraftige tenner. Den er vurdert som svært forsuringsfølsom og de fleste funnene er fra Sørøstlandet.

Nøkkelkarakterer

Langpigghalehops.
| G.O. Sars

Eucyclops macruroides (hunn)

Langpigghalehops Eucyclops macruroides har en relativt slank kropp der bakkroppsvedhengene er 8–10 ganger så lange som brede. Utsiden av de to bakkroppsvedhengene har en rad av spesielt kraftige tenner. Hos de 12-leddede antennene, har den innerste delen av det siste antenneleddet 20 små tenner. Langpigghalehops har en lys gulgrå farge.

Hunn: Lengde 1,2–1,5 mm

Hann: Lengde 0,7–0,9 mm

Økologi og utbredelse

Blant artene tilhørende slekten Eucyclops er langpigghalehops den mest sjeldne og er funnet i snaut 4 % av de undersøkte lokalitetene. Flest funn er gjort i Oslo-området og på Jæren, men også fra Finnmark og Troms foreligger det flere funn. I landet forøvrige er det kun gjort noen få registreringer. Den er vanligst <300 moh., men er registrert opp til 900 moh. Langpigghalehops er en predator/griper som finns i vegetasjonen i både små dammer og i strandsonen til større vann. Arten er vurdert som svært forsuringsfølsom og er kun unntaksvis funnet ved pH<6,0. Ledningsevnen i funnlokalitetene varierer mellom 1,9 og 53 mS/m.

Forvekslingsarter

Eucyclops denticulatus

Sprikhalehops.
Sprikhalehops Eucyclops denticulatus A Graet.