Buskveps
Dolichovespula media
Dronning av buskveps Dolichovespula media.
Buskveps er vår nest største art av sosiale stikkeveps, og dronninga forveksles ofte med geithams på grunn av likheter i størrelse og fargetegninger. Arten kan enkelt gjenkjennes på tegningene på forbrystets overside som minner om to sjutall. Buskvepsen bygger store og solide bol som henger fritt i greiner av busker og trær. Den er ikke uvanlig nord til Hamarøy i Nordland og finnes i Sør-Norge helt opp i fjellbjørkeskogen.
Kjennetegn
Dronning av buskveps Dolichovespula media, hode.
Arbeider av buskveps Dolichovespula media, mørk form.
Hann av buskveps Dolichovespula media.
Buskveps er den klart største blant de langkinnete stikkevepsene. Dronninga er på størrelse med en liten geithamsarbeider, mens arbeiderne er på størrelse med ei lita dronning av andre arter i slekta. Alle kaster av buskveps karakteriseres av helgule øyeinnskjæringer og lange kinn. Kinnene er imidlertid noe kortene enn hos andre arter i slekta. Hos dronninga er munnskjoldet ensfarget gult eller det har én eller to små mørke midtflekker. Hos arbeiderne har munnskjoldet en bred midtstrek som ikke når framkanten. Dronninga har en stor gul flekk på siden av hodet slik at hele fasettøyet er omkranset av gult, med unntak av et smalt mørkt område oppe og nede. Hos alle kaster er frambrystets gule sidestrek forlenget langs framkanten av frambrystet slik at det dannes en 7-tallformet tegning (speilvendt på høyre side). Hos dronninga er frambrystets sider ofte røde inntil den gule tegningen. Hun har også røde skutellflekker, mens disse er gule hos arbeiderne. Bakkroppens to første ryggledd hos dronninga har vidt utbredt mørk farge og smale gule bånd langs bakre kant. Både tegningene på hode, bryst og bakkropp ligner derfor en del på de hos geithams. Arbeiderne mangler de røde tegningene som dronninga har. De har ofte en smal og lang gul kinnflekk og ofte gule flekker både på skutellum og bakryggen. Noen arbeidere er påfallende mørke og har kun smale gule bakrenner på alle ryggleddene (se bilde). Disse mangler også gule skutellflekker.
Hanner har også helgule øyeinnskjæringer men disse kan være smalt mørke i øvre kant. Munnskjoldet er gult med en bred midtstrek som ikke når framkanten. Antennene er påfallende korte og er rødgule på undersiden. De ytre leddene har to svake sansekjøler (tyloider) på hvert ledd.
Genitalier: Aedeagus er karakteristisk og påfallede bred. Gonostipes er vinkelformet på innsiden i ytre del.
Lengde: arbeider, 15–19 mm; dronning, 18–22 mm; hann, 15–19 mm.
Utbredelse
Buskveps er ikke uvanlig i Sør-Norge, og den er funnet nord til Hamarøy i Nordland. Den forekommer både i lavlandet og høyereliggende områder, men ikke på fjellet. Arten har en palearktisk utbredelse som strekker seg gjennom Europa og Sibir til Kina, Korea og Japan.
Levesett
Bol av buskveps Dolichovespula media. Gjevilvassdalen, Oppdal i Trøndelag.
Buskveps trives best i løvskogområder og kulturlandskap med trær og forekommer også i fjellbjørkeskog. Dronninga forlater overvintringsplassen i midten av mai og de første arbeiderne klekkes som regel i begynnelsen av juli. Nyklekte dronninger kan man av og til finne i august. Hannene kommer som regel ut av bolet i slutten av juli eller i august.
Bolet: Buskveps anlegger som regel bolet åpent på kvister av busker og trær, men også av og til på bygninger. Små bol har et karakteristisk rørformet inngangshull på undersiden, som brytes ned når bolet blir større. Ytterveggene er påfallende solid bygget og store bol har vertikale og flate inngangstunneler på sidene. Bocellene er påfallende store. Bolet kan bli opptil 15–20 cm i diameter og henger normalt 1–5 m over bakken.
Forvekslingsarter
Buskveps er den eneste av de langkinnete vepsene med gule øyeinnskjæringer. Jordveps og tyskveps har også gule øyeinnskjæringer, men disse har korte kinn og andre tegninger på munnskjold og bakkropp. Buskvepsens 7-tallformete tegninger på forbrystet er unike og kan skille den fra alle andre stikkeveps. Dronninga av buskveps har ellers mange fellestrekk med arbeidere av geithams, som den ofte forveksles med. Geithamsen har imidlertid et mye større bakhode som er rødlig og ikke gult tegnet, og punktøynene er plassert lenger framme på hodet, innenfor fasettøynenes bakkant. Geithamsen mangler gule tegninger på mellomkroppen og har et smalt rødt tverrbånd fremst på første ryggledd, som mangler hos buskveps.
