Kystvedveps Symmorphus gracilis (Brullé, 1832)

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med gul øvre halvdel og en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte, men av og til med gul underside av første ledd mot basis. Mellomkroppen hos begge kjønn er langstrakt og svart, med gule flekker på frambrystets framkant, mellombrystets sider, vingeskjellenes bakre del og på skutellum. Ofte mangler skutellflekkene og vingeskjellflekkene, og av og til, hos hannene, er hele mellomkroppen svart. Framkroppen er grovt og tett punktert med punkter av varierende størrelse. Frambrystet har tydelig tilspissete hjørner sett ovenfra. Mellomkroppens øvre sideplate er meget fint punktert med noen få litt større punkter. Behåringen på framkroppen består av korte hår av lik lengde. Bakkroppen hos begge kjønn har ofte gule bånd langs bakkantene på de fem første leddene. De gule båndene er påfallende brede, men kan av og til mangle på tredje og femte ledd. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten, grov og tett punktur og ei lengdefåre langs midten. 

Hos hannen er munnskjoldet gult i midten med en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er lengre enn hos hunnen og er gule på undersiden av første ledd og har normale spisser. De siste to leddene er rødgule på undersiden. Beina hos begge kjønn er mørke med utbredte gule tegninger på knær, legger og tarser.

Lengde: hunn, 8–12 mm; hann, 6–11 mm.

Kystvedveps er utbredt i lavlandet på Østlandet med tyngdepunkt rundt Oslofjorden. Den er funnet sør til Tvedestrand i Aust-Agder og nord til Tyrifjorden i Buskerud. Arten har en sørøstlig utbredelse ellers i Skandinavia. Totalutbredelsen omfatter det meste av Europa og videre østover gjennom Tyrkia og sørlige deler av Russland til nordvestlige deler av Kina. 

Kystvedveps finnes helst i ulike typer varierte kulturlandskap. Den bygger reir både i hule plantestengler og insektutgnag i død ved. Reiret bygges av sandholdig substrat og består av én eller to celler. Den bruker snutebillelarver i slekta Cionus som byttedyr. I Norden ser den ut til å foretrekke Cionus scrophulariae som lever på brunrot Scrophularia nodosa (Douwes et al. 2012). Hver celle fôres med flere snutebillelarver. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra midten av juni til begynnelsen av august og besøker gjerne ulike blomster, særlig skjermplanter. Gullvepsen Chrysis corusca er boparasitt (Paukkunen et al. 2015).