Dvergmurerveps Stenodynerus picticrus (Thomson, 1874)

Begge kjønn har en gul flekk bak øynene og en liten gul panneflekk. Hunnens munnskjold er svart, mens hannens munnskjold er mørkt med en stor gul flekk i midten som når framkanten. Mellomkroppen er svart, men hunnen har en hvitgul tegning på bakryggen. Vingeskjellene (tegulae) er oransje i ytre del og svarte i indre del. Bakkroppen er svart med to hvitgule tverrbånd bakerst på henholdsvis første og andre ryggledd. Hos hunnen er beina oransje med mørke lår og ofte med en mørk langsgående flekk på leggene. Hannen har lysgule legger og mørke lår.

Lengde: hunn, 8–10 mm; hann, 7–9 mm.

Dvergmurerveps er hittil påvist spredt i skogsområder på Østlandet nord til Dombås i Oppland. Arten er utbredt over store deler av Sverige og Finland og er ellers kjent fra høyereliggende skogsområder i Europa og østover gjennom Russland til Sentral-Asia. 

Dvergmurerveps er først og fremst en skogsart og er funnet både i løv- og barskogsområder. Den forekommer ofte i varme lysninger med eksponert sand, mye blomster og død ved. Arten anlegger reir i gamle insektganger i soleksponert død ved. Den fôrer larvene sine med bladbillelarver. De voksne oppsøker av og til blomster av blant annet geitrams og skjermplanter. I Norge er de fleste funnene av arten fra slutten av mai til slutten av august. 

Dvergmurerveps er relativt enkel å kjenne igjen på liten størrelse, at den kun har to lyse bånd på bakkroppen og at tegningene er hvitgule i fargen. Det finnes imidlertid en annen art i slekta, Stenodynerus dentisquama, som kan tenkes å forekomme i Norge. Denne har gule tegninger på frambrystets overside der dvergmurerveps er helt svart. Dvergmurerveps kan ellers skilles fra små individer innen slektene Symmorphus og Ancistrocerus på at de (Stenodynerus) mangler opphøyd kantlist på første ryggledd og at de lyse tegningene er hvitgule.