Lys leirveps Odynerus melanocephalus (Gmelin, 1790)

Hos hunnen er hodet svart med små gule flekker i panna, på siden av bakhodet og ofte på munnskjoldets øvre del. Antennene er svarte, bortsett fra undersiden av de to første leddene som er gule. Mellomkroppen hos begge kjønn er svart med et gult bånd langs frambrystets framkant. Bakkroppen har smale lyse bånd langs bakkanten på de 5 første leddene hos hunnen og de 6 første leddene hos hannen. Bakkroppsbåndene er ofte hvitgule i farge, men kan også være skarpt gule. Den utstående behåringen på kroppen er lys. Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet har en dyp U-formet innskjæring i framkant. Antennene er mørke med gul underside. Hannen har tre store tenner på mellomlårets underside, hvorav den midtre er skrått vendt inn mot kroppen.

Lengde: hunn, 9–11 mm; hann, 8–11 mm.

Lys leirveps er funnet en gang i Norge for lang tid tilbake. Ett eksemplar ble innsamlet av J. Siebke mellom 1850 og 1870 i Røyken i Buskerud. Arten må anses å være utdødd fra Norge. Den finnes spredt i sørlige deler av Sverige, men har forsvunnet i nordlige og vestlige deler av landet. Arten er ellers utbredt over store deler av Europa og sentrale Asia. 

Lys leirveps forekommer i lignende naturtyper som mørk leirveps O. spinipes, det vil si i solvarme tørre områder med sand og leire der den lager reir i bakken. Reirene finnes oftest enkeltvis og har svært karakteristiske rørformete inngangshuller som er muret sammen av sandkorn og leire. Rørene er kortere enn de hos mørk leirveps. Lys leirveps bruker larver av snutebiller og sommerfugler som mat til larvene. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra mai til august. Den kan besøke en rekke ulike blomster, men kanskje helst skjermplanter, der de spiser pollen og nektar. Gullvepsen Chrysis viridula er oppgitt som boparasitt hos lys leirveps (Paukkunen et al. 2015).