1. Arter på nett
  2. Torvmoseslekta Sphagnum L.
  3. Spisstorvmoser Acutifolia (Russow) A.J. Shaw
  4. Acutifolia

Putetorvmose Sphagnum beothuk R.E. Andrus

Forrige Opp Neste

Arten var lenge regnet som en fargevariant av rusttorvmose, men skiller seg klart genetisk fra denne, og også gjennom morfologiske bygningstrekk. Putetorvmosen har mørkere og mer hvelvede hoder og er bare funnet i områder med kystklima.

Beskrivelse, kjennetegn

Putetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Skudd små, slanke, oftest i kompakte puter/tuer med enkelthoder ofte godt skilt fra hverandre i fasettaktig mønster sett ovenfra. Hoder mørkbrune, noe til tydelig hvelvede, utydelig til synlig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner tettstilte, rette og butte. Greinknipper tettstilte med 2 utstående og 1(–2) blekere, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner ± rette, noe bueformet nedoverrettede i øvre del, ender smalt tilspisset med ofte kvite spisser. Greinstengel brunaktig i nedre del, lite synlig gjennom bladene (lupe mot lyset!). Greinblad varierende tydelig rekkestilte, smalt egg-lansettformede, nokså rette, oftest tydelig avsmalnende mot spissen. Stengel mørkt brun/brunsvart. Stengelblad trekantet–tungeformede, ender bredt til butt tilspissede.

N = 19. Dioik. Sporehus forholdsvis vanlige. Antheridiale greinspisser om høsten butte, lite differensierte fra vanlige, utstående greiner i farge. Sporemasse lysbrun.

Stengel- og greinblad til venstre. Skudd og skudd med stengel eksponert til høyre

Morfologisk variasjon

Skudd i høye fastmatter og lave tuer med ofte tydelig rekkestilte greinblad, mindre tydelig til ikke-rekkestilte på skudd i høye tuer.

Putetorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Putetorvmose med sporehus.

Voksested

Fastlandet: VåS: Ombrogen; myrflate, åpen myrkant. (Geogen; myrflate, åpen myrkant). FaS: (Kalkfattig kystfukthei). (Kalkfattig boreal fukthei).

Utbredelse

Gruppe: Sterkt til moderat vestlig. Fastlandet: BoNe, SøBo→(MeBo); StOs→KlOs. Spredd i kyststrøkene fra VA: Flekkefjord, BoNe/StOs  til Tr: Torsken, MeBo/KlOs.

Kommentarer

Rusttorvmose Sphagnum fuscum (fu) side om side med putetorvmose S. beothuk (be) som i Norge lenge ble antatt å være en mørk variant av S. fuscum.

Arten beskrevet fra Newfoundland, Canada (Andrus 2006). I Norge tidligere omtalt som en mørkbrun variant av rusttorvmose S. fuscum (Flatberg 2013, s. 288–289), men denne tilhører putetorvmose S. beothuk (Kyrkjeeide et al. 2015). Nå og da opptrer de to artene i blandinger, og skiller seg da gjennom hodenes farge og form.

Forvekslingsarter (på fastlandet)

Rusttorvmose S. fuscum (Pl. 61): Hoder lysere brun, utydelig hvelvede og mindre skilt fra hverandre. Greinblad sjelden tydelig rekkestilte, mer jevnt avsmalnende mot spissen. Stengelblad mer tydelig tungeformede og mer butt tilspissede. Sikker bestemmelse krever mikroskopstudier av poreforholdene i greinbladene.

Kysttorvmose S. austinii (underslekt Sphagnum) (Pl. 3): Danner også kompakte puter med tettstilte skudd på myrtuer, men hoder større, mer oransjebrune, med krøkte og tilspissede hodegreiner med tett taklagte, eggformede blad med hetteformet spiss. Vokser ofte sammen i kyststrøkene på ombrogene myrtuer.

Rusttorvmose.
Rusttorvmose Sphagnum fuscum (Schimp.) H.Klinggr.
Kysttorvmose.
Kysttorvmose Sphagnum austinii Sull.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). Putetorvmose Sphagnum beothuk R.E. Andrus. www.artsdatabanken.no/Pages/187868. Nedlastet <dag/måned/år>