Libeller Anisoptera

Libellene omfatter 36 norske arter fordelt på fem familier. Underordenen er utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis.

De norske libellene er små til meget store øyenstikkere med vanligvis tydelig kraftigere kroppsbygning enn vannymfene (Zygoptera). Kroppens fargetegninger varierer meget, og vingene kan være glassklare eller bruntonede og kan ha mer eller mindre utbredte svarte og/eller ravgule felter. Nær basis av vingen danner vingeribbene et trekantet felt, "triangelet", som er viktig for bestemmelse til familie.

Libellene (Anisoptera) kan skilles fra vannymfene (Zygoptera) på følgende trekk:

• Hodet er maks ca. halvannen gang så bredt som høyt
• Øynene er store og enten smalt adskilt eller i berøring oppå hodet. Avstanden mellom dem er i høyden 1/3 av hodets bredde, og den fremskutte pannen er bredere enn minsteavstanden mellom øynene
•  Fram- og bakvingen har ulik fasong. Bakvingen er betydelig bredere ved basis enn framvingen
• I hvile står vingene vinkelrett ut fra kroppen

De vannlevende nymfene er kraftig bygget, brune eller grønnlige med lange bein. Munndelene danner en utkrengbar fangstmaske som kan skytes frem og gripe byttet. Bakkroppen mangler ytre gjeller, og åndingen foregår innvendig over tarmoverflaten. Bakkroppsspissen er utstyrt med små, tagglignende vedheng. Nymfene kan skilles fra vannymfenes nymfer på den kraftigere kroppsformen og på at bakkroppen mangler bladgjeller bakerst.

De norske libellene deles i fem familier som kan skilles på følgende trekk:

Storlibeller (Aeshnidae):

• Kroppen vanligvis brun til svart med en mosaikk av gule, grønne og/eller blå flekker
• Vingene glassklare, bruntonede eller klare med ravgule felter
• Framvingens triangel peker tydelig utover (den ytre vinkelen er tydelig den skarpeste)
• Øynene løper sammen et stykke langs toppen av hodet
• Store arter. Vingespenn 70 – 110 mm

Kongelibeller (Cordulegastridae):

• Kroppen fløyelssvart med en mosaikk av rent gule flekker
• Vingene glassklare med skarpt gul framkant
• Framvingens triangel peker tydelig utover (den ytre vinkelen er tydelig den skarpeste)
• Øynene er grønne og møtes såvidt i et punkt på toppen av hodet
• Stor art. Vingespenn opptil 105 mm

Elvelibeller (Gomphidae):

• Kroppen svart med gule og/eller grønne tegninger
• vingene glassklare
• Framvingens triangel peker ± tydelig bakover (den bakre vinkelen er skarpere eller om lag like skarp som den ytre)
• Øynene er tydelig adskilt oppå hodet. Avstanden mellom dem = ca. 1/3 av hodets bredde
• Mellomstore arter. Vingespenn 60 – 75 mm

Glanslibeller (Corduliidae):

• Kroppen med metallgrønne tegninger i det minste på hode og bryst (unntak: toflekklibelle Epitheca bimaculata er svart og oransje uten metallglans)
• Vingene glassklare, evt. ravgule ved basis (unntak: toflekklibelle Epitheca bimaculata har i tillegg svart basalfelt på bakvingen)
• Framvingens triangel peker ± tydelig bakover (den bakre vinkelen er skarpere eller om lag like skarp som den ytre)
• Øynene løper sammen et kort stykke langs toppen av hodet. Sett fra siden har øyet en liten, skarp innbuktning på bakkanten
• Mellomstore til store arter. Vingespenn 55 – 95 mm

Speidelibeller (Libellulidae):

• Kroppsfargen meget variabel. Ofte gul, oransje eller brun med ± svarte tegninger, men kan også være blåpudret, rød eller svart med gule/røde flekker
• Vingene glassklare, ofte med mer eller mindre utbredte svarte og/eller ravgule felter
• Framvingens triangel peker tydelig bakover (den bakre vinkelen er tydelig skarpere enn den ytre)
• Øynene løper sammen et kort stykke langs toppen av hodet. Øyets bakkant er jevn
• Små til mellomstore arter. Vingespenn 43 – 80 mm