Argentinamaur Linepithema humile (Mayr 1868)

Argentinamaur Linepithema humile tilhører underfamilien Dolichoderinae og er små brune maur (2–3 mm) som kan minne om små slanke utgaver av svart jordmaur Lasius niger. Kroppen har tett og fin sølvaktig nedliggende behåring, men mangler lange utstående hår. Øynene er plassert langt framme på hodet. Mandiblene har karakteristiske tenner hvorav den ytterste (apikaltannen) er tydelig større enn de andre, munnskjoldet har en bred og grunn innbuktning i framkanten. Mellomkroppen er lang og slank. Dronningene er mer enn dobbelt så store som arbeiderne.

Maurens naturlige utbredelse er i sentrale deler av Sør-Amerika. I dag har den spredt seg til land i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis, og er tilstede i USA, Hawaii, Sør-Afrika, Japan, Australia, New Zealand og Sør-Europa. Arten har blitt spredt ved hjelp av menneskelig transport og aktivitet. Kun to funn er kjent fra Norge. I 2004 ble flere hundre arbeidere funnet i to leiligheter i Sandnes i Rogaland. Maurene var trolig kommet med hestetransport fra Italia og Spania hvor eierne av leiligheten nylig hadde vært. I 2012 ble en rekke arbeidere funnet med importerte hageplanter fra Italia (Hagen et al. 2013). Arten er meget vanlig på hoteller og rundt bebyggelse i Middelhavsområdet, og det forventes at arten jevnlig kommer til Norge som blindpassasjer med turisme.

Mauren lager bol under løv og steiner eller i jorda, men kan også etablere seg innendørs. Arten er ofte forbundet med by- og jordbruksområder, men den finnes også i naturområder som er lite påvirket av mennesker. Argentinamaur blir gjerne totalt dominerende der den får fotfeste og siden den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, kan den medføre store økologiske konsekvenser. Den kan også forårsake problemer for jordbruket ved at den beskytter bladluskolonier (Grover et al. 2008). Arten blir derfor regnet som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter (Lowe et al. 2000). Det er trolig for kaldt i Norge til at arten vil klare å etablere seg utendørs, men ved klimaendring og varmere temperaturer er det predikert at mauren vil trekke lengre nord og det er fare for at den da ville kunne få forfeste også i Norge.

Bolene har gjerne flere dronninger. En av årsakene til argentinamaurens invasjonssuksess er at den danner såkalte superkolonier, hvor maur fra ulike bol lar være å angripe hverandre. I Sør-Europa er det kjent to slike superkolonier hvorav den største består av millioner av bol som strekker seg over 6000 km. Maur fra ulike superkolonier vil vanligvis være svært aggressive mot hverandre, men nyere forskning tyder på at superkoloniene i New Zealand, Australia, og de største superkoloniene i Japan, Hawaii, California og Europa muligens tilhører en global interkontinental superkoloni. Argentinamauren sine superkolonier utgjør de største biologiske samarbeidsenhetene som er kjent i verden.

Argentinamaur kan i felt forveksles med andre små brune maur, men den er påfallende slank og rask og opptrer ofte i enorme antall. Den skilles fra jord- og tremaur Lasius på at mellomkroppen er slankere, bein og antenner er lengre, petiolen er liten og skråstilt, øynene er plassert lenger fram på hodet, munnskjoldet er innbuktet og at kroppen mangler utstående behåring. Den skilles fra broddmaur Myrmicinae blant annet på at den mangler postpetiole (har kun petiole). Det er observert en annen Linepithema-art i Norge som er innført fra Mellom-Amerika (L.angulatum). Denne ligner argentinamur, men er lysere i fargen og har en kortere og mer kompakt mellomkropp.