Skyggemaur
Stenamma debile
Dronning av skyggemaur Stenamma debile.
Skyggemaur er en av svært få maurarter som lever i tett løvskog og krever høy luftfuktighet og jevn temperatur. Arten er lite bevegelig og spiller død dersom den forstyrres. I Norge er arten begrenset utbredt i edelløvskog på Sørlandet.
Kjennetegn
Arbeider av skyggemaur Stenamma debile.
Hann av skyggemaur Stenamma debile.
Skyggemaur Stenamma debile er enkel å skille fra alle andre maurarter på den lange petiolen. Arbeiderne er jevnt rødbrune i farge, men med noe lysere bein og antenner. Hodet og mellomkroppen har fin nettaktig til langsgående mer eller mindre uregelmessig skulptur. Munnskjoldet har en svak innbuktning som på hver side ender i en langsgående list. Mellomkroppen har en fordypning i etterryggen (propodeum) og korte ryggtagger. Petiolen er lang og skaftformet foran og tykkere bak. Undersiden av petiolen er rett uten tagger eller forhøyninger.
Dronningen ligner arbeiderne, men er noe mørkere, har bredere mellomkropp og større øyne.
Hannen er mørk i fargen med lysere bein som er lange og slanke. Hodet er matt med fin skulpturering.
Lengde: arbeider, 3–3,5 mm; dronning, 3,5–4 mm; hann, 3,5–4 mm.
Utbredelse
Skyggemaur forekommer fra sørlige deler av Skandinavia og Storbritannia gjennom hele Mellom- og Sør-Europa og østover til Kaukasus.
I Norge finnes den i edelløvskog langs Sørlandet fra Kragerø til Kristiansand. Rapporten om funn av søsterarten Stenamma westwoodi fra Botanisk hage i Bergen i 1937 (Collingwood 1974) har vist seg å være feil da disse eksemplarene viser seg å være den fremmede arten Pheidole bilimeki (det. F. Ødegaard 2016). Det må likevel ansees som sannsynlig at skyggemaur kan være utbredt i tilsvarende naturtyper på Sørvestlandet. En hann av arten ble funnet i ei lysfelle nær et plantesenter i Skedsmo i Akershus i 2015. Det er usikkert om dette stammer fra innførte individer eller om den kan finnes naturlig også i Oslo-området.
Levesett
Nyklekte dronninger av skyggemaur Stenamma debile i bol. Nedre Timenes, Kristiansand i Vest-Agder.
Skyggemaur er en av svært få maur hos oss som finnes i tett løvskog. Arten ser ut til å kreve høy luftfuktighet og stabil temperatur. I tillegg til at den ikke vil ha for høye sommertemperaturer, er den også sensibel for lave vintertemperaturer noe som trolig er avgjørende for den svært begrensete utbredelsen i Norge. De fleste funnene er gjort i fuktigere deler av eikedominert skog mot gråor-heggeskog. Arten ser også ut til å være nokså krevende til jordsmonnet da de fleste funnene er gjort i leirblandet jord, gjerne i nærheten av små bekker.
Koloniene etableres ofte under steiner i overgangen mellom strøsjikt og jord og er vanskelige å oppdage på grunn av liten kroppsstørrelse, små kolonier og at individene er påfallende trege i bevegelsene. Dersom de forstyrres krøller de seg sammen til en ball og spiller døde.
Koloniene består av inntil 150 individer og ei dronning (monogyn).
Skyggemaur lever hovedsakelig av små myke invertebrater som spretthaler.
Svermingen skjer først i september og oktober og kan utebli enkelte sesonger dersom værforholdene ikke tillater det.
Bol av skyggemaur Stenamma debile under stein i skyggefulle omgivelser. Nedre Timenes, Krstiansand i Vest Agder. 15. september 2015.
Forvekslingsarter
Skyggemaur kan egentlig ikke forveksles med noen arter, men i felt kan den være snarlik tregmaur Myrmecina graminicola som også er sein i bevegelsene og kan spille død. Disse to artene har begge små kolonier i lignende naturtyper. Skyggemaur har imidlertid en slankere kroppsform og lengre petiole, og mer jevn nettaktig skulptur på hodet.
Hannene skilles fra andre broddmaur på den lange petiolen og svært lange og slanke bein.
