Engdvergmaur
Temnothorax tuberum
Engdvergmaur finnes i lavlandet på Østlandet og er spesielt tallrik i kystnære strøk. Til tross for den lille kroppsstørrelsen er den vanligvis lett å kjenne igjen på det mørke hodet i kontrast mot den lyse mellomkroppen. Arten danner små samfunn på marka og er lite kresen på valg av bosted.
Kjennetegn
Engdvergmaur Temnothorax tuberum karakteriseres gjennom det mørke hodet i kontrast mot en ellers oransjebrun mellomkropp hos arbeiderne. Hodet kan imidlertid være relativt lyst hos enkelte individer. Antennene har 12 ledd og er lyse med mørk klubbe. Beina er helt lyse. Pannelistene er rette eller svakt bøyde i framkant. Mellomkroppen er jevnt buet langs ryggen i profil. Ryggtaggene er relativt korte. Bakkroppen er mørk, men diffust lysere fremst på leddene.
Dronningene ligner arbeiderne men er gjennomgående mørkere med noe lysere bein.
Hannen har påfallende lyse antenner og bein. Den har lengdeskulptur på mellomrygg og mangler ryggtagger. Antennene har 13 ledd og antenneskaftet er like langt som tredje til femte ledd i antennestrengen.
Lengde: arbeider, 2,5–3 mm; dronning, 3–3,5 mm; hann, 2,5–3 mm.
Utbredelse
Engdvergmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og sørover til Spania. Utbredelsen strekker seg videre østover i sørlige deler av Vest-Sibir til Altajfjellene.
I Norge er den vidt utbredt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, men den ser ikke ut til å gå særlig langt innover i landet eller oppover i høyden. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Engdvergmaur er den klart vanligste arten i dvergmaurslekta. Den danner samfunn på soleksponert mark i små sprekker eller hulheter i marka, og gjerne under små steiner.
Samfunnet er lite og består av fra ca. 50 til 300 arbeidere og oftest ei dronning.
Engdvergmaur er hovedsakelig rovdyr på små invertebrater som spretthaler og midd, men kan også hente nektar fra planter.
Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra midten av juli til begynnelsen på august.
Forvekslingsarter
Engdvergmaur er som regel grei å artsbestemme allerede i felt med sin lille kroppsstørrelse og med mørkt hodet i kontrast mot den rødoransje mellomkroppen. Antennene har mørke klubber i likhet med lys dvergmaur Temnothorax interruptus som har tydelig lysere bakhode og bakkropp samt lengre ryggtagger og S-formete pannelister.
Ellers er skogdvergmaur T. nylanderi gjennomgående lysere i fargen og har helt lyst hode og lyse antenner.
Småsmalmaur Leptothorax muscorum og eikesmalmaur L. gredleri er i samme størrelse og med lignende farger som engdvergmaur, men disse har mer avlang bakkropp og ett antenneledd mindre hos begge kjønn.