Prakteitermaur
Myrmica specioides
Prakteitermaur er en varmekjær art som lever i tørr sandjord i kystnære områder. Arten minner om myreitermaur, men er noe slankere og har annerledes bygde antenneskaft. Arten skal være funnet en gang i Norge, men det er usikker om den fortsatt har bestander hos oss.
Kjennetegn
Prakteitermaur Myrmica specioides er en relativt liten art som karakteriseres ved at basis på antenneskaftet er vinkelformet og har en avgrenset list som danner en utflating som ligger plant på oversiden av skaftet. Arbeidere og dronninger har grov og uregelmessig nettformet skulptur på framkroppen. Kroppsfargen er varierer fra rødoransje til mørkt rødbrunt. Hodet er noe mørkere enn mellomkroppen og omtrent like langt som bredt. Pannelistene er middels kraftig S-formet og svinger ikke tilbake rundt antennegropene i overkant. Ryggtaggene er relativt korte. Petiolen sett fra siden er påfallende svakt velvet og har en innsvingning i framre del, og er jevnt buet og nedadgående i bakre del. Petiolens overside er kraftig skulpturert.
Hannen er forholdsvis liten og mørk i fargen. Den har korte antenneskaft som er like lange som de tre første leddene i antennestrengen. Kroppen har forholdsvis kraftig skulptur til hanner å være. Petiolen og postpetiolen er begge forholdsvis lange. Beina er slanke med korte, skrått utstående hår.
Lengde: arbeider, 3,5–4,5 mm; dronning, 5–5,5 mm; hann,4–5 mm.
Utbredelse
Prakteitermaur er utbredt fra sørlige Skandinavia og Storbritannia og sørover i Europa. Østover er den utbredt gjennom Øst-Europa, Kaukasus til østlige deler av Sibir i Kasakhstan.
I følge Kvamme & Collingwood (2009) skal arten være funnet en gang i Norge på Jeløya i Østfold. Lokaliteten er imidlertid grundig undersøkt i nyere tid uten at arten er gjenfunnet. Det er derfor usikkert om arten har faste bestander i Norge.
Levesett
Prakteitermaur er en svært varmekrevende art som forekommer på sparsomt bevokst sandholdig mark nær kysten.
Samfunnene er relativt små og består av opptil 1000 arbeidere og en eller noen få dronninger.
Prakteitermaur lever hovedsakelig som rovdyr og spiser blant annet larvene til gul jordmaur Lasius flavus. Den henter også nektar fra blomster og honningdugg fra bladlus på urter.
Arten er aggressiv og stikker gjerne gjennom tynn meneskehud. Svermingen foregår fra slutten av juli til slutten av september.
Forvekslingsarter
Prakteitermaur kan forveksles med flere andre eitermaurarter, men kanskje først og fremst myreitermaur Myrmica scabrinodis og sandeitermaur M. sabuleti. Hos myreitermaur vender imidlertid listen eller platen på oversiden av antenneskaftbasis 30–45 grader skrått bakover, mens den er plant beliggende på antenneskaftets overside hos prakteitermaur. Sandeitermaur har også en plant beliggende plate på antenneskaftet, men den er større og bredere og utvidet på midten. Prakteitermaur har svakere innsvingte pannelister, kortere ryggtagger, samt lavere og mer jevnt velvet petiole enn både sandeitermaur og myreitermaur.
Hannene av prakteitermaur skilles fra andre eitermaur på det korte antenneskaftet som ikke er lengre enn de tre første leddene i antennestrengen, den korte og skrått utstående behåringen på beina som ikke er lengre enn leggens bredde, samt nokså grovt skulpturert kropp og lav petiole og postpetiole.