Engeitermaur lever i små samfunn på tørr soleksponert mark med skrinn vegetasjon. Arten er middels stor og mørk rødlig og har karakteristisk utformete antenneskaft. Den er relativt vanlig i lavlandet i Sør-Norge, men særlig i kystnære strøk.

Kjennetegn

Arbeider av engeitermaur Myrmica schencki, fra siden.

Engeitermaur Myrmica schencki er en middels stor og rødlig art som karakteriseres ved at basis på antenneskaftet er formet som en noe oppbøyd rund plate. Platens diameter er nesten like stor som antenneskaftets basis. Arbeidere og dronninger har grov og uregelmessig til nettformet skulptur på framkroppen. Kroppsfargen er som regel rødlig med mørkere hode og bakkropp. Pannelistene er svært kraftig S-formet, og omrisset rundt antennegropene er tydelig markert med lister. Ryggtaggene er relativt lange. Petiolens overside er kraftig skulpturert og sett fra siden er den forholdsvis lang og har en innsvingning i framre del, er utflatet på toppen og har en kort nedadgående del i bakkant.

Hannen er mørk i farge og har korte antenneskaft, like lange som de tre første leddene i antennestrengen. Behåringen på beina er nedliggende.

Lengde: arbeider, 4–4,5 mm; dronning, 5,5–6 mm; hann, 5–5,5 mm.

Utbredelse

Engeitermaur er en utbredt art fra sørlige Fennoskandia og Storbritannia og sørover i Europa til nordlige Spania, Italia og Balkan. Østover er den utbredt gjennom Øst-Europa, Kaukasus og til østlige deler av Sibir i Altajfjellene.

I Norge er arten relativt vanlig i lavlandet i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane. Arten er mest tallrik i kystnære områder. Arten ble først publisert fra Norge av Holgersen (1940).

Levesett

Engeitermaur er en relativt varmekjær art som trives best på soleksponert åpen og tørr mark med lav vegetasjon, gjerne i sandområder eller engvegetasjon langs kysten. Samfunnet etableres i marka ofte under et tynt moselag. Inngangshullet har som regel en rørlignende overbygning av plantedeler.

Samfunnene er små og består av noen hundre arbeidere og en eller noen få dronninger.

Engeitermaur er hovedsakelig nattaktiv og lever som nedbryter og predator, gjerne på andre maur. Den går ofte opp i vegetasjonen og henter pollen og nektar. Svermingen foregår i august og september.

Forvekslingsarter

Engeitermaur kan særlig forveksles med mørkeitermaur Myrmica lobicornis som også har en oppbøyd tverrstilt plate ved basis av antenneskaftet. Denne platen er imidlertid noe svakere oppbøyd hos engeitermaur og dens diameter er nesten like stor som antenneskaftets basis i motsetning til hos mørkeitermaur der platens bredde er nesten dobbelt så stor som antenneskaftets rot. I tillegg er pannelistene noe sterkere S-formet, antennegropene sterkere markert med lister og ryggtaggene lengre hos engeitermaur enn hos mørkeitermaur.

Hannene av engeitermaur har korte antenneskaft og mangler utstående behåring på beina. Denne kombinasjonen finner vi kun hos prakteitermaur M. specioides og småeitermaur M. rugulosa. Hos engeitermaur er imidlertid andre ledd i antennestrengen mer enn dobbelt så langt som bredt. Hos de to andre en dette leddet 1,5–2 ganger så langt som bredt.