Tenthredo balteata hunn. Tyinholmen, Vang, Oppland, Norge. 26.06.2012. Leg. Kai Berggren.

Beskrivelse

Hunnen: Arten ligner T. ferruginea form 2 (var. laticincta), men er mindre og vingemerket er svartbrunt. Hodet: Svart, munndeler delvis, felt under antennene, indre øyerander samt mer eller mindre baksiden av øynene lyse. Hodet er tydelig skulpturert. Antennene er relativt tynne og forholdsvis lyse. Antennenes 3. og 4. ledd har hvit spiss, 5. til 9. ledd har hvit overside. Forbrystet har lys rand, mens vingelokket er delvis hvitt. Resten av brystet svart. Lår rødlige med svart på innsiden. Bakhoftene er svarte. Bakroppens 3. til 7. ledd er som regel røde med svart ytterrand. Vingene er klare med svarte årer. Vingemerket er svartbrunt til brunt. Hannen: Ligner hunnen, men er mindre. 9−10 mm.

Tenthredo balteata hann. Meall nan Tarmachan, Perthshire, Skottland. 05.06.2010. Leg. Ole J. Lønnve.

Biologi

Arten forekommer særlig i tilknytning til frodige enger og kantsoner. Den holder seg som regel lavt over vegetasjonen og søker sjelden til blomster.

Arten er oppgitt å gå på en rekke vidt forskjellige karplanter, deriblant rogn (Sorbus aucuparia), prikk- og firkantperikum (Hypericum perforatum og H. maculatum), buskmure (Dasiphora fruticosa) og einstape (Pteridium aquilinum) (Taeger et al. 1998).

Flygetiden er fra midten av juni til slutten av juli. De fleste funn er gjort i juli. I Norge er det gjort langt flere funn av hunner enn av hanner.

Norsk utbredelse

Arten er vidt utbredt i mesteparten av landet. Arten finnes fra lavlandet til opp i bjørkebeltet. Den opptrer som regel fåtallig. Arten er mer vanlig i innlandet i Sør-Norge og i Nord-Norge, og den ser ut til å mangle i kyststrøk i Sør-Norge.

Global utbredelse

Nord- og Sentral-Europa og Den Iberiske Halvøy. I Alpene går T. balteata opp i lavalpin sone.

Referanser

Taeger, A., Altenhofer, E., Blank, S. M., Jansen, E., Kraus, M., Pschorn-Walcher, H. & Ritzau, C. 1998. Kommentare zur Biologie, Verbreitung und Gefährdung der Pflanzenwespen Deutschlands (Hymenoptera, Symphyta). Pp. 49 – 136 in Taeger, A. & Blank. S. M. (Eds): Pflanzenwespen Deutschlands (Hymenoptera, Symphyta). Kommentierte Bestandsaufnahme. Verlag Goecke & Evers, Keltern.