Berghumle er mest vanlig i høyereliggende områder. Hunnene er oftest mørke på mellomkroppen og rødlige på bakkroppen. Hannene har et tydelig gult kragebånd. Arten er svært vanskelig å skille fra den sørlige formen av lapphumle, men kan også forveksles med arbeidere av alpehumle og polarhumle.
Innhold
Hann av berghumle Bombus monticola (eller lapphumle) på hvitkløver, Grøvudalen i Sunndal, Møre og Romsdal. Dette individet har bredt svart bånd på T1 og delvis T2 og kan da lett forveksles med tyvhumle. Den kan skilles fra denne på de rette, utannete mandiblene og genitaliene, men også på at A3 er kortere enn A5 (kan ses på bildet). Hos tyvhumle er A3 lenger enn A5.
Dronning og arbeidere
Dronning av berghumle Bombus monticola på gullris, Munkvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag.
Innsiden av bakre tibia av berghumle Bombus monticola (gjelder også lapphumle Bombus lapponicus). Merk at det nedre, ytre (bakre) hjørnet av leddet er nesten vinkelrett, og går ikke ut i en spiss pigg som hos alpehumle og polarhumle.
Hanner
Hanner av berghumle har fargetegninger som dronningene, men med hvitgule hår i ansiktet og brede gulaktige bånd på krage og skutell. Undersiden har lyse hår.
Hann av berghumle Bombus monticola. Relativt mørk form.
Hann av berghumle Bombus monticola. Relativt lys form.
Genitalia av berghumle Bombus monticola.
Utbredelse
Berghumle er utbredt i Fennoskandia og østover til Kola, i Storbritannia, Alpene, Pyreneene, Italia og på Balkan. Arten er inndelt i fem ulike underarter og den skandinaviske underarten av berghumle bør benevnes Bombus monticola scandinavicus (Friese, 1911). Den er knyttet til fjellområder og subalpine skogsområder men forekommer også i dalstrøk og ned mot kysten. Detaljer omkring artens utbredelse i Norge er dårlig kjent fordi Løken (1973) ikke skiller mellom berghumle og lapphumle, men resultater fra DNA-strekkoding indikerer at den er vanlig i hele fjellkjeden fra Hardangervidda i sør til Pasvik og Lakselv i nord.
Levesett
Berghumle finnes i fjellet og fjellskogen og dominerer i lavalpin sone der den ofte er den vanligste humlearten. Den kan av og til finnes i lavlandet, særlig på vår og forsommer.
Kolonisyklus (fra dronningen er på vingene om våren til nyklekte kjønnsindivider) er mindre enn to måneder (Svensson 1979). Dronninger er registrert fra 6. mai til 24. september, arbeidere fra 3. juni til 2. september og hanner fra 15. juni til 1. september (disse datoene er hentet fra Løken (1973) og inkluderer også lapphumle). I lavlandet i Trøndelag ble en dronning av berghumle observert så tidlig som 11. april 2009 (F. Ødegaard).
Bolet plasseres som oftest i et bol av smågnagere under bakken. På samme måte som hos lapphumle, er koloniene små. Totalt 103 kokonger registrert i et bol i Norge.
Forvekslingsarter
Utsnitt av panne hos lapphumle Bombus lapponicus (A) og berghumle Bombus monticola (B). Merk den kraftigere punkturen på panneflaten (a) og den kraftigere punktuerte pannefura (b) hos lapphumle sammenlignet med tilsvarende punktur hos berghumle (hhv. c og d).
Bakre basitarsus av lapphumle Bombus lapponicus (A) og berghumle Bombus monticola (B). En tenkt linje på tvers av leddet (a), der den hvirvlete behåringen skiller lag (behåringen svinger oppover leddet over linjen og nedover leddet under linjen), ligger nær leddets bredeste punkt (b) hos monticola, mens denne linjen ligger langt over leddets bredeste punkt hos lapponicus.