Brunflekket perlemorvinge Boloria selene (Denis & Schiffermüller, 1775)

34-44 mm.

Vingeoversiden er oransje med svarte flekker. Undersiden er i gule og brune sjatteringer med flere sølvhvite felter, deriblant en tydelig sølvhvit flekk på midten og en rad sølvpletter langs ytterkanten. Det brune feltet innenfor midtpletten har en svart prikk. I ytre halvdel av vingen er det en rad svarte flekker. Arten er svært lik rødflekket perlemorvinge, men de to artene kan skilles på fargetegningene på bakvingeundersiden. Hos brunflekket perlemorvinge har bakvingens underside oransjebrune eller nøttebrune tegninger uten tydelig rødskjær. De brune/gulaktige flekkene som danner en halvsirkel ved vingerota er hos rødflekket perlemorvinge varmt oransjerøde. Brunflekket perlemorvinge har flere sølvflekker, og flekkene langs vingens ytterkant er innad avgrenset av svarte, skarpt markerte vinkler, mens de hos rødflekket perlemorvinge er avgrenset av diffuse, brunlige triangler.

Europa og mot øst til Magadan og Kamtsjatka, samt Nord-Amerika.

Vanlig over hele landet, også i fjellet.

Larven lever på fioler (Viola). Den er gråsvart med en diffus, lysere grå ryggstripe. De forgrenede tornene er brune eller mørkebrune, og de to fremste er lange og framoverrettede. I de fleste tilfeller skjer overvintringen i larvestadiet, i enkelte tilfeller som puppe.

Juni - juli.

På enger og skoglysninger.