Arktisk perlemorvinge Boloria chariclea (Schneider, 1794)

35-43 mm.

Vingeoversiden er varmt rødlig gulbrun med svarte flekker. Bakvingens underside er brunrød med et lysere tverrbånd på indre del, og med sølvhvite flekker langs ytterkanten og i det lyse tverrbåndet. Innenfor kantflekkene har den en rad brune flekker. Arten kjennetegnes på bakvingeundersidens brunrøde mønster med sølvhvite flekker. De ytre sølvflekkene er ovale, ikke T-formede som hos polarperlemorvinge. Den kan også forveksles med myrperlemorvinge, men denne har en mer kantet fasong på bakvingen, færre sølvhvite flekker på bakvingeundersiden, og sølvflekken midt på vingen er mindre tilspisset utad.

Arktisk Europa, Sibir, Grønland og det nordligste Nord-Amerika.

Forekommer lokalt i indre Troms og over det meste av Finnmark. Unngår de vestligste, mest nedbørrike delene.

Larvens næringsplanter er usikre, men kan sannsynligvis være kantlyng og rynkevier. Larven overvintrer som nyklekket uten å ta til seg næring først, og overvintrer deretter muligens en gang til som fullvoksen. Den er gråsvart med en dobbel gråhvit rygglinje, utydelig gråhvit sidelinje, og gråhvite torner. Puppen henger festet på en sten.

Ultimo juni - primo august.

På steinete fjellvidder, vanligvis over tregrensen.