Engblåvinge
Cyaniris semiargus
- Innhold
- Vingespenn
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Unge stadier
- Larve
- Flyvetid
- Økologi
Vingespenn
24-34 mm.
Kjennetegn
Hannens vingeoverside er dyp blå med fiolett skjær. Hunnens overside er mørkebrun, ofte med blå bestøving ved vingerota. Undersiden er lyst brungrå med hvitringede svarte pletter. Det er ingen oransje tegninger på undersiden. Vingenes underside minner om dvergblåvinge, men denne arten er betydelig mindre, og hannen har ikke fiolettblå overside.
Utbredelse
Europa, Nord-Afrika, Lilleasia og østover til det nordlige Kina og Korea. I Norge temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet begrenset til indre fjorder og daler. Sjelden i indre deler av Trøndelag og den sørlige delen av Nordland nord til Bodø.
Totalutbredelse
Europa bortsett fra Storbritannia, Nord-Afrika, Lilleasia og østover til det nordlige Kina og Korea.
Utbredelse i Norge
Temmelig vanlig over det meste av Sør-Norge og flekkvis videre nordover gjennom Nordland. På Vestlandet sjelden og stort sett begrenset til indre fjorder og daler.
Unge stadier
Larven lever på ulike erteplanter som rødkløver og rundbelg. Før overvintringen spiser den blomster og toppskudd, etter overvintringen spiser den blader. Larven er lysegrønn med lyst kantet mørk rygglinje og lys fotstripe. Den oppsøkes av maur og blir 12-14 mm lang.
Larve
På erteplanter, først og fremst rødkløver (Trifolium pratense).
Flyvetid
Juni - juli.
Økologi
På enger, bakker og i skoglysninger. I fjellet går den opp i bjørkebeltet.