Tannspinnere 1 Tannspinnere 2 Tannspinnere 3

Tannspinnerne er nært beslektet med nattflyene og omfatter 25 arter i Norge. De er en variert familie av middels store til store svermere, men de fleste artene har som fellestrekk at de har en tannformet skjelldusk på bakkanten av forvingen. Tannspinnerne er aktive om natta. De tar ikke til seg næring, men tiltrekkes ofte av lys. Larvene lever for det meste på ulike løvtrær.

De fleste artene i denne familien har en tannformet skjelldusk på bakkanten av framvingen, derav navnet på familien. Tannspinnerne er aktive om natta og blir gjerne tiltrukket av lys, spesielt lys som inneholder ultrafiolette stråler. De oppsøker ikke blomster, og de fleste artene har redusert sugesnabel. Hos hannene er antennene dobbelt kamtannede. Hos hunnen er kamtennene korte eller mangler helt. Hunnen er gjennomsnittlig større enn hannen. Tannspinnerne ligner mest på børstespinnere (underfamilien Lymantriinae i familien praktfly), men kan normalt skilles på skjelltannen på framvingen. De artene som mangler skjelltann kan heldigvis ikke forveksles med noen arter av praktfly eller børstespinnere. Mange tannspinnere har dessuten en mørk flekk på bakkanten av bakvingen.

Så å si alle våre arter lever på løvtrær, særlig bjørk, osp, selje og eik. Larvene kan se ganske forskjellige ut, men er normalt hårløse. Noen har utvekster på ryggsiden, for eksempel «puklene» til dromedartannspinneren og kameltannspinneren. Gaffelstjertenes (slektene Cerura og Furcula) larver har to trådlignende vedheng på bakenden. Når de blir forstyrret, «vinker» de med trådene samtidig som de skyter ut et langt, rødt vedheng fra hver. Forpupningen skjer normalt i en bløt kokong på bakken eller like under jordoverflaten. Gaffelstjertene forpupper seg imidlertid på en trestamme i en hard kokong som består av en blanding av silke og tygd bark. Så å si alle artene overvintrer som pupper.

På verdensbasis er det kjent cirka 3800 arter. I Norden finnes det 33 arter, i Norge 25.