Kartlegging etter NiN

Hvorfor kartlegge natur med NiN?

NiN-kartlegging gjør det mulig å dokumentere, beskrive og forstå naturvariasjonen i landskapet – på en ensartet og faglig forankret måte. Felles for kartlegging av natursystemet i NiN, er behovet for feltbaserte data. Disse kan fremskaffes på ulike måter.

Forskjellige typer kartdata er vanligvis laget for ulike formål, og derfor må kartleggingen planlegges ut fra hvilke data man trenger.

Fem hovedformål er:

• Beskrivelse av natur
• Dokumentasjon av naturvariasjon
• Forvaltning av arealer
• Forskning og utredning
• Overvåking av endringer i naturen

NiN-kartlegging i praksis

I praksis foregår kartlegging etter NiN gjennom oppdrag som defineres av ulike sektorer. Disse plukker ut elementer fra kartleggingsveilederne og setter inn en egen instruks, tilpasset formålet med oppdraget.

Hvor omfattende og detaljert kartleggingen skal være, styres blant annet av målestokken og hvilke enheter som er relevante å registrere.

Forståelsen av målestokk og geografisk forenkling

Alle naturtypekart forenkles ved å tilpasse geografien til bestemte målestokker. Selv de mest detaljerte kartene klarer ikke å gjengi hele kompleksiteten i naturen. Hvor mye som forenkles, avhenger blant annet av hvilken målestokk kartet er laget i.

Hva er målestokk?

Målestokken angir forholdet mellom avstand på kartet og avstand i virkeligheten.

For eksempel:

• 1:5 000 = 1 cm på kartet tilsvarer 50 m i terrenget (svært detaljert)
• 1:50 000 = 1 cm på kartet tilsvarer 500 m i terrenget (mindre detaljert)

Kartleggingsenheter tilpasset ulike målestokk

NiN er tilrettelagt for kartlegging i ulike målestokker, slik at kartleggingen kan tilpasses ulike behov og områder.

I grove trekk gjelder:

• 1:5 000 – egnet for detaljert kartlegging av små og komplekse områder
• 1:20 000 – mellomnivå med færre kartleggingsenheter
• 1:50 000 – egnet for store områder der detaljnivået kan være lavere

Et eksempel: Kartlegging av næringsfattige fjellområder i høy detalj vil ofte være unødvendig og kostbart. Til sammenligning kan det være hensiktsmessig med svært detaljert kartlegging i et naturreservat der det skal bygges en natursti.

Kartleggingsregler

Når vi kartlegger naturtyper i NiN, er den geografiske forenklingen løst ved å bruke kartleggingsregler. Kartleggingsreglene beskriver hvordan den geografiske forenklingen skal gjennomføres for de ulike målestokkene. 

Eksempler:

• I målestokk 1:5 000 må en kartfigur være større enn 500 m² for å komme med på kartet.
• I 1:20 000 er minstearealet for naturenhet økt til 2 500 m² – noe som innebærer enda grovere forenkling.

Reglene gjør det mulig å forstå hvor detaljert informasjonen i kartet faktisk er, og er avgjørende for tolkning og videre bruk.