Det er kjent ca. 1200 gulløyearter i verden. I Europa er tallet 74, og i Norge er det hittil registrert 19. I våre naboland finnes til sammen fem ytterligere arter, hvorav noen kan tenkes å også forekomme i Norge.

Det har i løpet av de senere tiår vist seg at det som har vært betraktet som én, vidt utbredt art, Chrysoperla carnea, egentlig består av et helt kompleks på noe over 20 beskrevne arter. I tillegg finnes et antall kryptiske arter som har blitt mer eller mindre identifisert, men ennå ikke beskrevet. Liten fangstinnsats i store deler av Asia, Afrika og Nord-Amerika tilsier at det også finnes mange helt uoppdagete arter innen komplekset. Artene kan lettest skilles på sangen de frembringer ved å vibrere med bakkroppen, men etter hvert finner en også morfologiske forskjeller mellom artene. Både hanner og hunner synger samme sang – i duett – i forbindelse med paringen.

Kjennetegn

Mange av våre gulløyer er overflatisk like, men ved hjelp av en god håndlupe er flere av dem ganske greie å skille. Disse kan bestemmes i felt ved å se på vingenes ribbenett og fargetegninger på hode og forkropp. Andre arter eller artsgrupper er imidlertid notorisk vanskelige å skille, og det er nødvendig å ha dem under stereolupe for å fastslå artstilhørighet. Og selv da er det flere artspar eller komplekser av arter som det er vanskelig å komme frem til sikre bestemmelser av.

Gulløyer er spinkle og elegante insekter. Antennene er lange og tynne, og øyene er store, kulerunde og gullglinsende. Enkelte arter er rødbrune, men de fleste er grønne. Ribbenettet i vingene er tett og med mange tverribber. De minste artene har en forvingelengde på 8–10 mm, de største på 19–25 mm. I hvile ligger vingene taklagt over bakkroppen.

Larvene er smale og langstrakte, med et bredt hode og buete, kraftige kjever. Kjevene er hule, og larven kan sende fordøyelsesenzymer inn i byttedyret. Kroppen er dekket av korte, kraftige hår og små knuter og børster, hvori det hos en del arter festes diverse rusk og rask, bl.a. rester av byttedyr, for å skape en kamuflasjeeffekt. De fleste gulløyelarver er lyse, med mer eller mindre mørke tegninger (under en eventuell kamuflasje). I enkelte kilder kalles gulløyelarvene for bladlusløver, ettersom de tar en del bladlus, men det er da fare for sammenblanding med (voksne dyr av) Hemerobiidae, som også kalles for bladlusløver (bl.a. på disse nettsidene).

Levevis

Gulløyer er, i likhet med bladlusløver (Hemerobiidae), oftest knyttet til bestemte treslag eller urter, som igjen oftest er knyttet til bestemte habitattyper. Noen arter lever på mange forskjellige slags trær og planter, og finnes derfor mange steder, men mange er mer spesialiserte. Enkelte arter må en derfor lete etter i helt spesielle miljøer for å finne. Flere voksne gulløyer er rovdyr som lever av bladlus, skjoldlus og andre små insekter. Andre, som den vanlige arten vintergulløye, spiser først og fremst pollen, nektar og/eller honningdugg (sukkerholdig væske som skilles ut av bladlus).

De fleste gulløyer er aktive i skumringen og om natten. De tiltrekkes av lys, som bl.a. mange nattsommerfugler, og de ses derfor ofte ved utelamper eller på opplyste vinduer. Undersøkelser med lysfeller viser dessuten at mange arter flyr mye rundt – også oppover mot tretoppene. Om dagen skjuler de fleste arter seg i trær og busker, men enkelte er også fremme om dagen. Det siste gjelder særlig stankgulløye. Den enkleste måten å få tak i andre gulløyer på om dagen, er sannsynligvis å banke dem ned fra trær og busker, til et laken eller liknende en har lagt ut på bakken.

Livssyklus

Etter paringen legger hunnen eggene på undersiden av blader på forskjellige planter. Eggene sitter ytterst på en lang, tynn tråd (3–5 mm lang) som dannes samtidig med at egget legges. På den måten får eggene en viss beskyttelse og blir vanskeligere å komme til for eventuelle eggrøvere. Eggene klekkes etter 2–3 uker, og larvene lever på blader og grener, hvor de er effektive jegere på små insekter og andre invertebrater. Enkelte arter benyttes av denne grunn til biologisk bekjempelse av skadedyr. Larvene vokser raskt, og gjennomgår tre stadier. Mange arter kan ha to generasjoner i året, og hos nesten alle arter overvintrer larven i det tredje og siste stadiet – ofte i en kokong som den selv har spunnet. Forpuppingen finner sted om våren, og det voksne insektet klekker etter et par uker. De fleste voksne gulløyer, som nettvinger generelt, kan ses fra mai og frem til august/september.

Det er også noen få gulløyer som overvintrer som voksne, bl.a. vintergulløye (derav navnet). Sent på høsten søker den innendørs for å overvintre, f.eks. på kjølige loft og i uthus, og selvfølgelig også på frostfrie steder i naturen, men der er den mye vanskeligere å oppdage. På denne tiden skifter den også farge fra grønn til rødbrun eller gulbrun. På våren, når dyrene forlater overvintringsstedet, skifter den igjen farge – tilbake til grønn.

Arter i Norden

I Norden finnes 24 arter, hvorav 19 i Norge. Disse fordeler seg på ni slekter, hvorav åtte finnes i Norge. Kun Hypochrysa mangler, som kun har én art, H. elegans, og som kun er funnet i sørlige og østlige deler av Danmark. Ellers fordeler de norske artene seg slik: fem i Chrysopa, tre i Chrysoperla, én i Chrysotropia, én i Cunctochrysa, tre i Nineta, to i Nothochrysa, én i Peyerimhoffina og tre i Pseudomallada. Men, det er slett ikke umulig at det skjuler seg flere norske arter i disse slektene.