Ordliste

Toppen av skallet, den delen av skallet som dannes først, bærer som regel protoconch.

Fortykket lag av kalk som kan dekke deler av columella og/eller umbilikalkanalen (umbilicus).

En sentral søyle som går fra apeks til bunnen av skallet. Skallet snor seg rundt denne.

Den delen av skallåpningen som dekker deler av columellaen.

Tilstedeværelsen av små dentikkler langs kanten av radualens tenner, og kan gi inntrykk en taggete kant.

Når apeks er nedsunket og omkranset av skallets vridninger.

En spesialisert del av fordøyelsessystemet som brukes til å male mat. Kan inneholde tre eller fire kalkforsterkete eller hornaktige plater.

En brystvortelignende utvekst på spiret. Protoconch strekker seg litt over et flatt spir.

Vevet som omkranser de indre organene hos mollusker, utskiller skallet.

En forlengelse av mantelen under sneglen. Kan ofte fungere som en ekstra fot.

Sideforlengelser av foten. Disse folder seg opp langs siden av sneglen, over dyret eller skallet. Brukes til å beskytte skallet eller til å svømme med.

Et hornlignende (kitin) ytre lag på skallets overflate. Kan være tynt og farget.

Skallets eldste del eller juvenilskallet. Denne delen sitter som oftest i skallets apeks eller er absorbert av skallet når vridningene dannes.

Et hornlignende bånd som bærer tenner i regelmessige langsgående og tverrgående tannrekker. Finnes i bukkalhulerommet.

Mønster og strukturer på skallets overflate.

Skallets vridninger som er hevet i en spiral. Inkluderer ikke skallets siste vridning som bærer åpningen.

Mulige elementer av skallets skulptur; spiralfordypninger eller furer i skallet, i form av prikker, kjettinglignende linjer, eller bare fordypninger.

Et hulrom eller fordypning ved skallets basis.