Tidevannsbetinget fullsirkulerende fjordvann kan finnes når tidevannsstrømmen inn i et fjordbasseng er sterk nok til å skape full sirkulasjon i vannmassen (Fig. 1) ved en kombinasjon av turbulent miksing (blanding av vann fra ulike dyp på grunn av virvelbevegelser) og konveksjon (vertikal transport av vann). Det kan skje når forskjellen mellom flo og fjære er stor, slik den er fra Nordvestlandet og nordover, og store mengder vann presses over terskelen gjennom et grunt og smalt sund.
Eksempel
Børgin
Den typiske (og ekstreme) utformingen av MV-B01 Tidevannsbetinget fullsirkulerende fjordvann finnes der tidevannsstrømmen inn i bassenget alene er sterk nok til å skape fullsirkulasjon i vannmassen innenfor ved en kombinasjon av turbulent miksing og konveksjon (Fig. 1a). Et eksempel på en slik fjord er Børgin (Borgenfjorden; Fig. 2), en avsnørt, ca. 10 km lang arm av Trondheimsfjorden med terskel ved Straumen i Inderøy (Inderøy og Steinkjer, Nord-Trøndelag). Fjorden inneholder to bassenger med en terskel øst for Bossnes (se Fig. 2). Dybden ved den ytre terskelen er bare 2–3 m, mens største dyp i det ytre bassenget, som inneholder MV-B01 Tidevannsbetinget fullsirkulerende fjordvann, er 39 m.
Skjerstadfjorden
Skjerstadfjorden ved Bodø (Nordland) er en sidearm til Saltfjorden som er skilt fra denne gjennom tre smale sund (Fig. 3). Det aller meste av vannutvekslingen i Skjærstadfjorden skjer gjennom Saltstraumen, som er en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer. Minstedybden over terskelen er 27 m. Sundet er over 2 km langt og ca. 150 m bredt mens fjorden innenfor er 41 km lang, mer enn 500 m dyp og har en tidevannsforskjell (målt som forskjellen mellom middel spring høyvann og middel spring lavvann) på 1,44 m. Mengden vann som passerer gjennom sundet i løpet av ca. 6 timer, hver gang vannet stiger eller synker, er avhengig av meteorologiske og andre forhold, men er anslått til mellom 350 og 400 millioner m3.
Tidevannet setter enorme krefter i sving. Like innenfor terskelen, der fjorden er under 100 m dyp, presser tidevannsstrømmen alt annet vann unna og forårsaker turbulent miksing i hele vannsøylen. Lengre innover stanger den mot et tjukt overflatelag av vann med redusert saltholdighet og presses etter hvert ned i dypet (Fig. 1b). Den opprettholder likevel stor nok energi til å forårsake turbulent miksing av bunnvannet mange kilometer innover i fjorden. Skjerstadfjorden representerer derfor en spesiell situasjon der MV-B01 Tidevannsbetinget fullsirkulerende fjordvann kombineres med MV-B02 Øvre fjordvannlag med estuarin sirkulasjon.
Utbredelse og forekomst
Fjorder og poller med tidevannsbetinget fullsirkulasjon forekommer langs hele kysten fra Rogaland og nordover, men er vanligst fra Nordvestlandet der tidevannsforskjellen er stor. Vannmassetypen er knyttet til strandflata og kystslettelandskapet.
Variasjon
Den typiske utformingen av denne vannmassetypen kjennetegnes av regelmessig fullsirkulasjon hver gang tidevannet stiger. Det finnes imidlertid overganger til andre vannmassetyper, først og fremst MV-B02 Øvre fjordvannlag med estuarin sirkulasjon og MV-B05 Fjord-dypvann dannet av kystvann. Slike overganger karakteriseres ved at det tidvis finner sted sirkulasjon, betinget av at tidevannskreftene forsterkes av springflo og meteorologiske forhold som f.eks. kraftig vind innover fjorden.
Relasjon til NiN 2.3
Hovedtypen er ny.
Kunnskapsstatus
3 - akseptabel
Utfyllende opplysninger
Vannets egenskaper og sirkulasjonssystemene i fjord-vannmassene er beskrevet i større detalj av Edvardsen et al. (2024).
Forklaring av begreper:
- Adveksjon = horisontal transport av vann i en fjord, typisk drevet av vind eller tidevannsforskjeller
- Konveksjon = vertikal transport av vann i en fjord, typisk drevet av tetthetsforskjeller mellom vannmasser
Kilder
Edvardsen A, Halvorsen R, Bratli H, Bryn A, Dervo B, Erikstad L, Horvath P, Simensen T, Skarpaas O, van Son TC og Wollan AK (2024) Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.